Sandøy/Nesse (red.): Norsk Språkhistorie 4 - Tidslinjer
Bindredaktør: Agnete Nesse
Kapitlene i dette bindet, Tidslinjer, følger norsk språk slik vi kjenner det fra den eldste tiden og frem til i dag. Hvert kapittel presenterer viktige forandringer i både talespråk og skriftspråk, og – i den grad vi kjenner til det – forandringer i bruksmåter og synspunkt på språk.
En språkhistorie skal forklare hva som har skjedd mellom disse to versjonene av norsk språk. Det gjør Norsk språkhistorie (NSH). Den forteller også om hvordan språket er blitt brukt både muntlig og skriftlig, og om hva folk har tenkt og skrevet om språket.
Norsk språkhistorie i fire bind er en samlet vitenskapelig fremstilling av språket fra urnordisk til nyere moderne norsk. Det har vi ikke hatt tidligere. Verket er et resultat av samarbeid mellom fagfolk ved universitet og høyskoler.
Kapitlene i dette bindet, Tidslinjer, følger norsk språk slik vi kjenner det fra den eldste tiden og frem til i dag. Hvert kapittel presenterer viktige forandringer i både talespråk og skriftspråk, og – i den grad vi kjenner til det – forandringer i bruksmåter og synspunkt på språk.
Innhold i kapitlene
Detaljert innhald finn du her: http://nsh.novus.no
Kapittel 1: Periodeinndeling, kildetilfang og språkhistoriske innfallsvinkler 33
Agnete Nesse
1 Periodisering
2 Indre og ytre språkhistorie, indre og ytre forklaringsmodeller
3 Kilder til kunnskap om tidligere tiders språk og språkbruk
4 Hvilke kilder har vi? Et kort overblikk
Kapittel 2: Den eldste tiden (–700)
Michael Schulte og Henrik Williams
1 Innledning
2 Runespråk og runeskrift
3 Runespråk og rekonstruksjon
4 Sentrale utviklingslinjer
5 Eksempler på runeinnskrifter
6 Språksystem
7 Avslutning
Kapittel 3: Vikingtiden (700–1050)
Michael Schulte
1 Innledning
2 Oversikt
3 Kilder
4 Skrift og skriftsystemet
5 Språkhistoriske tidslinjer 700–1050
6 Det gammelnorske språksystemet: morfologi
7 Morfo-syntaktiske trekk og innovasjoner
8 Leksikon og importord
9 Avslutning
Kapittel 4: Høgmellomalderen (1050–1350)
Odd Einar Haugen
1 Perioden
2 Kjeldene
3 System
4 Utvikling og variasjon
Kapittel 5: Seinmellomalderen (1350–1536)
Endre Mørck
1 Avgrensing
2 Kildemateriale
3 Historiske forhold
4 Skriftspråket
5 Språkstruktur
6 Språksosiale forhold
7 Oppsummerende karakteristikk
Kapittel 6: Dansketiden (1536–1814)
Agnete Nesse og Arne Torp
1 Avgrensing av perioden
2 Kildematerialet
3 Skriftspråket
4 Innleiing om talemålet
5 Språkstruktur
6 Forskjellar mellom bygdemål og bymål
7 Framveksten av eit skriftnært talemål
Kapittel 7: Unionstida med Sverige (1814–1905)
Oddmund Løkensgard Hoel
1 Innleiing
2 Noreg får brått ein språkpolitikk
3 Talemål i Noreg på 1800-talet
4 Skrifta sin infrastruktur
5 Dansk i Noreg 1814–1905: Kodifisering og bruk
6 Debatten om norsk språk før 1850
7 Utviklinga av to klare reformalternativ (1850–1870)
8 Språkpolitikk frå elite- til massefenomen (1870–1905)
Kapittel 8: Det selvstendige Norge (1905–1945)
Gro-Renée Rambø
1 Innledning
2 1905–1909: Nasjonalt og sosialt om språkspørsmålet
3 1910–1919: Samnorskplanene tar form
4 1920–1929: Språkstrid og splittelse
5 1930–1939: Folkemål og samling
6 1940–1945: Krigstid
7 1905–1945: Språk og språksituasjon – variasjon og endring
Kapittel 9: Det moderne Noreg (1945–2015)
Lars S. Vikør
1 Innleiing
2 1945–1949: Tilbake til normaliteten
3 1950–1959: Språkstridstiåret
4 1960–1969: Ei overgangstid
5 1970–1979: “Grøn bølgje” og dialektreising
6 1980–1989: Språkpolitisk konsolidering
7 1990–1999: “Aarhundredet nedrødmer”
8 2000–2009: “Språkpolitikk” skiftar tyding
9 2010–2015: Fram mot skrivande stund
10 Og kva skjedde med sjølve språket?
ISBN 978-82-7099-850-0, 798 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt 1,8 kg, publiseringsår 2018, språk: bokmål/nynorsk
