Av Helge Sandøy og Agnete Nesse
Levande språk er alltid i endring. Men kva styrer endringane? Det spørsmålet har språkvitskapen streva med frå faget oppstod for eit par hundre år sidan, og diskusjonen går intenst ennå, for innfallsvinklane kan vere mange. I dette kapittelet blir det først prøvd å systematisere endringsprosessen på individ-, gruppe- og samfunnsnivået. Deretter blir dei ymse drivkreftene i prosessen diskutert, ikkje som styringar med føreseieleg resultat, men som føringar og vilkår som er uttrykk for dei mange faktorane i samfunnet og i språket som viser seg å spele ei rolle. Det er lagt vekt på at språket er eit kollektivt fenomen, ein sosial institusjon, som er avhengig av den faktiske språkbruken åt individa, men som individa ikkje styrer over med intensjon. Den drøftande teksten er illustrert med mange eksempel frå norske språkendringar.
Del 1: Språk og endring
Del 2: Prosessen
Del 3: Drivkreftene
Del 4: Spørsmåla
Kapittel 2: Fonologi
Gjert Kristoffersen og Arne Torp
Fonologi er studiet av språkets lydsystem, dvs. strukturen i de lydlige virkemidlene vi bruker for å formidle (ulik) mening. I dette kapitlet blir det gjort greie for hvordan det fonologiske systemet har endret seg fra urnordisk over gammelnorsk til moderne norske dialekter. Etter en innledende del er kapitlet delt i to hovedbolker. Den første dekker utviklingen fra urnordisk til gammelnorsk tid, og den andre utviklingen fra gammelnorsk til dagens norsk. I hver av bolkene begynner framstillingen med de prosodiske endringene i perioden, før den går videre til segmentalfonologien.
Del 1: Innledning
Del 2: Fra urnordisk (ca. 200–500) til gammelnorsk (ca. 800–1300)
Del 3: Fra gammelnorsk til dagens norske dialekter
Kapittel 3: Morfologi
Hans-Olav Enger og Philipp Conzett
Morfologi er ordlære. Morfologien handler om relasjoner mellom ord og ordformer, og om bøying og ordlaging (avledning og sammensetning). Etter et avsnitt som forklarer noen morfologiske begreper og plasserer nordisk språk i en germansk sammenheng, tar kapittelet opp bøying ved substantiv, pronomen, adjektiv og verb. Dernest gir det ei grundig framstilling av endringer i norsk ordlaging. I flere av bolkene går perspektivet tilbake til urnordisk, men hovedvekta i kapittelet ligger på tida fra gammalnorsk og framover.
1 Innledning
2 Substantivbøying
3 Pronomen
4 Adjektivbøying
5 Verbbøying
6 Ordlaging
Kapittel 4: Syntaks
Av Endre Mørck
Syntaks er reglene for hvordan vi kan sette sammen ord til setningsledd og ledd til setninger. Kapitlet starter med et oversyn over runespråkets syntaks, men hoveddelen er en beskrivelse av oppbygginga av heilsetninger, leddsetninger og setningsledd i tida fra gammalnorsk til nyere moderne norsk. I samband med dette blir det beskrevet hvordan setningsledd får nye egenskaper, og hvordan språklige element kan endre grammatisk status. Dessuten blir det gjort greie for stilvariasjon i gammalnorsk og dialektsyntaktisk variasjon i moderne norsk. Hovedvekta blir lagt på gammalnorsk og moderne norsk, men utviklinga i den mellomliggende tida blir omtalt så langt råd er. Som det vil framgå av kapitlet, er mye felles for eldre og yngre norsk, men det har også skjedd mange syntaktiske endringer.
1 Innledning
2 Runespråkets syntaks
3 Morfologiens rolle i syntaksen
4 Heilsetninger
5 Finitte leddsetninger
6 Infinitte leddsetninger
7 Setningsledd
8 Utviklinga av subjekt og objekt
9 Endringer i grammatisk status
10 Stil- og sjangervariasjon i gammalnorsk
11 Dialektsyntaktisk variasjon
12 Avslutning
Kapittel 5: Ordforrådet
Av Tor Erik Jenstad
Leksikologi er studiet av ordforrådet i eit språk, av strukturelle eigenskapar ved det, og av reglar og system knytte til dei leksikalske einingane. I semantikk studerer ein tydingar til språklege uttrykk; i denne samanhengen gjeld det leksikalsk semantikk. Etymologi er studiet av opphavet til ord, slektskap mellom ord og korleis orda utviklar seg i form og tyding. Dette kapittelet viser allmenne sider ved ordforrådet som komponent i språket og viktige drag ved utviklinga av ordforrådet i norsk. Dette blir belyst gjennom ordimport til ulike tider og frå ulike kjeldespråk. Ordimporten blir sett i samanheng med allmenne kulturstraumdrag. Eit anna viktig tema er ordgeografi og utjamning av ordforrådet i målføra, kanskje den største språkendringa i norsk i dag. Også kjønnsdiskriminerande ord og anna sensitivt ordforråd blir drøfta.
1 Leksikologi, semantikk, etymologi
2 Ordforrådet som komponent i språket
3 Arv og lån i ordforrådet
4 Kjelder for ordimport
5 Ordeksport
6 Ordgeografi
7 Sensitivt ordforråd
Kapittel 6: Tekst og sjanger
Av Eva Maagerø, Jan Ragnar Hagland, Anders Johansen, Jørgen Magnus Sejersted og Aslaug Veum
Tekster er utviklet der mennesker samhandler, altså i en kontekst, og det danner seg konvensjoner for hvordan de skal utformes i visse typiske situasjoner. Dette kapittelet følger tekster gjennom flere hundreår bl.a. for å vise de tidstypiske bruksmåtene og de stilistiske uttrykkene. Lover er noen av de eldste tekstene som ble skriftliggjort, men også prekensamlinger er en gammel sjanger godt kjent fra høymiddelalderen. På 1600-tallet er folkebøkene viktige, og praktiske handbøker tjener et opplysningformål. Læreboka har spilt en særlig viktig rolle de siste par hundreåra. Disse tekstene har altså en funksjon i samfunnet, og det gjelder det samme for muntlig framførte tekster som politiske taler. De kan avspeile hvordan språkkulturen utvikler seg som en del av den politiske demokratiseringsprosessen i landet.
1 Tekst og historie. Drøfting av begreper
2 Tekstar og sjangrar fram til 1600
3 Tekster og sjangrer fra 1600 til 1800
4 Tekst- og sjangerhistorie etter 1800
5 Sjangeren politisk tale etter ca. 1800
Forfattarar
Philipp Conzett (f. 1975) er universitetsbibliotekar ved Universitetsbiblioteket ved UiT Noregs arktiske universitet og er også gjestelektor i norsk ved Uleåborgs universitet. I forskinga si har han først og fremst studert ordlaging og bruken av genus i norsk i eit diakront perspektiv. Han er særleg interessert i morfologi, språkhistorie og ordforråd. Språkkontakt på Nordkalotten er eit anna område han har forska på.
Hans-Olav Enger (f. 1965) er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo. Han er også professor II ved Universität Zürich. Innanfor nordisk språkvitskap har han arbeidd særleg med grammatikk og indre språkhistorie, særleg morfologi, genus, grammatikalisering og kongruens. Han er medforfattar av Innføring i norsk grammatikk. Morfologi og syntaks (2000). Frå 2005–2010 var han redaktør for Norsk Lingvistisk Tidsskrift.
Jan Ragnar Hagland (f. 1943) var professor i norrøn filologi ved Universitetet i Trondheim / NTNU 1986–2013, nå er han pensjonist. Forskinga hans har der i hovudsak falle innom fagdisiplinane norrøn filologi, runologi, nordisk språkhistorie og 1700-talsstudiar. Han har publisert innanfor alle desse disiplinane med bøker som Riksstyring og språknorm. Spørsmålet om kongskanselliets rolle i norsk språkhistorie på 1200- og første halvdel av 1300-talet (1986), Literacy i norsk seinmellomalder (2005) og Trøndersk språkhistorie (2008).
Tor Erik Jenstad (f. 1956) er namnekonsulent i Språkrådet og redaktør i Det Norske Akademis Store Ordbok. Han har arbeidd som redaktør og forskar i Norsk Ordbok 2014. I doktoravhandlinga frå 1995 om norsk folkemusikkterminologi kombinerer han musikkinteresse med dialektologisk forsking. Han har publisert mange arbeid innanfor dialektologi og ofte vore brukt som språkekspert både i Dialektmagasinet på NRK Trøndelag og i Språkteigen på NRK P2. Ei av Jenstads mest populære bøker er Skjellsordboka (1991).
Anders Johansen (f. 1952) er utdanna sosialantropolog og var lenge professor i medie- og kulturhistorie ved Universitetet i Bergen. Nå er han tilsett i eit professorat i sakprosastudiar same stad. Han er opptatt av den rolla skrivearbeid har i kunnskapsutviklinga, og i den samanhengen har han gitt ut bøkene Skriv! (2009) og Kunnskapens språk (2012). I seinare år har han òg utvikla interesse for politisk retorikkhistorie, bl.a. gjennom bøkene Talerens troverdighet (2002) og Virksomme ord (2005).
Gjert Kristoffersen (f. 1949) er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen. I tillegg til ei rekke artiklar om norsk og nordisk fonologi, særleg prosodi, har han utgitt The Phonology of Norwegian (2000) og vore medredaktør for The Oxford Handbook of Corpus Linguistics (2014). Han sit også i redaksjonsråda for dei to tidskrifta Studia Linguistica og Norsk Lingvistisk Tidsskrift.
Endre Mørck (f. 1952) er professor i norrøn filologi ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet. Fagleg har han først og fremst arbeidd med det mellomnorske diplommaterialet og bygdemålstekster frå tidleg moderne norsk, og han har undersøkt den morfologiske og syntaktiske utviklinga frå norrønt til moderne norsk. Han har også skrive om moderne standard- og dialektsyntaks. Dei største arbeida hans er bøkene Unormaliserte middelaldertekster (2006) og Leddstillinga i mellomnorske heilsetninger (2011).
Eva Maagerø (f. 1951) er professor ved Høgskolen i Vestfold. Forskingsfelta hennar er sosialsemiotikk, multimodalitet, resepsjonsstudiar, lesing, skriving og læremiddel, fagspråk og barns språkutvikling, og ho har vore med i fleire store forskingsprosjekt som for eksempel The Kindergarten Room – materiality, learning and meaning making (2010–12), Reading Multimodal Children’s Books in a Cultural Context (2010–14) og Læremiddelhistorie (2006–10).
Agnete Nesse (f. 1965) er professor i norsk språkvitskap ved Høgskolen i Bergen. Dr.art.-avhandlinga hennar frå 2002 har tittelen Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen – ein tittel som gjenspeglar forskingsfelta hennar, nemleg språkhistorie, fleirspråklegheit, dialektkunnskap og sosiolingvistikk. Nesse har òg forska på bodødialekten, og kom i 2008 med boka Bydialekt, Riksmål og Identitet – Sett fra Bodø. I 2013 gav ho ut Innføring i norsk språkhistorie.
Helge Sandøy (f. 1947) er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen. Forskingsfeltet hans er særleg sosiolingvistikk og dialektologi, språkhistorie, fonologi og vestnordiske språk, og han har publisert innanfor alle desse felta, m.a. bøkene Talemål (2. utg. 1996), Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk (2000) og Romsdalsk språkhistorie (2011). Dessutan har han vore leiar for fleire forskingsprosjekt, nå for Dialektendrings- prosessar og Språkutvikling på industristader.
Jørgen Sejersted (f. 1967) er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han har bl.a. forska på tidlegmoderne norsk dikting, og han har publisert om nyare og eldre norsk dikting. Saman med Eirik Vassenden gav han i 2007 ut Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Han har også vore medredaktør i Norsk Litterær Årbok (2002–2010), i tidsskriftet Edda (2011–2014) og for antologiane Ludvig Holbergs naturrett (2012) og Historikeren Ludvig Holberg (2014). I perioden 2012–2015 leidde han NFR-prosjektet Holbergs ideologier.
Arne Torp (f. 1942) var til 2013 professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo, nå er han pensjonist. Forskingsfeltet hans har vore særleg språkhistorie og dialektologi, og han har m.a. publisert bøkene Nordiske språk i nordisk og germansk perspektiv (1998), Gjerstadmålet (2005) og R – ei urokråke i språket (2007). Han har også skrive lærebøker og vore ein aktiv fagformidlar både gjennom foredrag og i radio og fjernsyn.
Aslaug Veum (f. 1969) er førsteamanuensis ved Institutt for språk, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fagområdet hennar er tekstvitskap, diskursanalyse, multimodalitet og norskdidaktikk. Ho har òg studert tekst i historisk perspektiv, bl.a. i avhandlinga Avisas andlet. Førstesida som tekst og diskurs. Dagbladet 1925–1995 (2008). Veum er medforfattar og medredaktør for bøkene Diskursanalyse i praksis. Metode og analyse (2011), Literacy i læringskontekster (2013) og Tekstanalyse – ei innføring (2014).
