MIN 11. Óladóttir, Hanna: Shake, sjeik eller mjólkurhristingur?
Islandske holdninger til engelsk språkpåvirkning
Hvordan er det med dette folket som snakker i sími (telefon) og lytter på útvarp (radio)? Drikker det også mjólkurhristingur, og spiser det flatbaka? Kanskje det foretrekker sjeik og pítsa, eller kanskje like godt shake og pizza? I denne boka blir vi kjent med synsmåtene tjuefire islendinger har på utenlandsk – i hovedsak engelsk – språkpåvirkning på islandsk. Om de er harde purister, er åpne for tilpassing av importord eller bare godtar de utenlandske orda uten å gjøre noe med dem.
Vi får også vite hvor viktig de syns engelsk og islandsk er – om bruksverdien og den symbolske verdien som disse språka har for dem. Hvordan de ser på situasjonen for engelsk i det islandske språksamfunnet – og situasjonen for islandsk. Om de ser det som mulig å være både engelskvennlig og islandskvennlig, eller om motivasjonen for å være god i engelsk er begynt å svekke motivasjonen for å verne om og å dyrke islandsken. Og om hvordan språkrøkta bør være viss den forsatt har livets rett.
Meiningsdanning er et innfløkt fenomen. Meiningene til tjuefire individ er ikke bare meiningene deres, men de gjenspeiler også i noen grad meiningene som fins ellers i samfunnet. Etablerte meininger, tradisjoner, vaner og måten språk blir fokusert på i samfunnet til enhver tid, har stor påvirkning på meiningsdanninga hos folk.
Emnet for denne boka avgrenser seg derfor ikke bare til meiningene til de tjuefire islendingene, det har også et videre sikte og burde derfor kunne kaste lys over hvordan islendinger generelt tenker om språk.
Hanna Óladóttir har MA-graden i islandsk språkvitenskap ved Universitetet på Island og er universitetslektor ved Pedagogisk fakultet ved dette universitetet.
Moderne importord i språka i Norden 11.
Innhold
1. Innledning 9
1.1. Bakgrunn og formål 10
1.2. Tidligere forsking 10
1.3. Problemstilling 11
2. Histoisk og teoretisk bakgrunn 13
2.1. Islandske språkpolitikk 13
2.1.1. To hovedmål i språkpolitikken: verne og styrke 13
2.1.2. Utviklinga fram til 1700 15
2.1.3. 1700-tallet 17
2.1.4. 1800-tallet og Fjölnis-mennene 19
2.1.5. 1900-tallet og nyordspolitikken 21
2.1.6. Endra syn i siste delen av 1900-tallet og på 2000-tallet 25
2.2. Holdninger 30
3. Metode og materiale 33
3.1. Informanter 33
3.2. Intervjugaiden 37
3.2.1. Meiningsmålinga 39
3.2.2. Andre diskusjonsemner 40
3.3. Gjennomføring av intervjua 48
3.4. Utskriving og bearbeiding 49
4. Analyse 52
4.1. Holdninger til engelsk 53
4.1.1. Bruk av engelsk 53
4.1.2. Kunnskaper i engelsk 56
4.1.3. Hvor viktig er engelsk? 59
4.1.4. Engelsk og islandsk 62
4.1.4.1. Engelsk som arbeidsspråk 63
4.1.4.2. Engelsk på universiteta og i vitenskapen 65
4.1.4.3. Poppmeloditekster 70
4.1.4.4. Datamaskiner 72
4.1.5. Engelsk og andre språk 75
4.1.5.1. Engelsk som verdensspråk 75
4.1.5.2. Holdninger til språkundervisning 79
4.1.5.3. Holdninger til dansk 80
4.1.6. Sammendrag 83
4.2. Det islandske språket og framtida 85
4.2.1. Verdi og status 85
4.2.2. Tilstand og utsikter 90
4.2.3. Politikk og tiltak 93
4.2.4. Sammendrag 101
4.3. Diskusjon om nyord og importord 102
4.3.1. Bruk av nyord 103
4.3.2. Hvorfor ikke nyord? 107
4.3.3. Gode nyord 111
4.3.4. Når bør en ikke bruke ei sletta? 114
4.3.5. Massemedier som ideal 119
4.3.6. Å bruke slettur: tøft og kult? 121
4.3.7. Tilpassing av importord 123
4.3.8. Sammendrag 127
5. Konklusjon, spekulasjoner og sluttord 130
5.1. Sammendrag 130
5.2. Om problemstillinga 132
5.3. Sluttord 135
Referanser 137
Vedlegg: Intervjuspørsmåla 140
ISBN 978-82-7099-567-7, 149 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,3 kg, publiseringsår 2009