Kvarv, Sture: Byutvikling i Storbritannia 1790-1930

- mellom modernitetskritikk og fremtidsoptimisme

Denne boken som presenteres her om den britiske byutviklingen, fra 1790 til 1930, er ment som et tilskudd til undervisningen ved norske universiteter og høgskoler. For det meste baserer den seg på historiefaglig litteratur, dvs. bøker og artikler om utviklingen av det industrialiserte engelske samfunnet. I den første delen av boken tar vi for oss gjennombruddet for den moderne, urbane samfunnsutviklingen i tidsrommet 1790 til 1930. I tillegg presenteres vi for de modererende, kritiske og tilbakeskuende stemmene i det engelske samfunnet. Det frivillige og offentlige arbeidet for å fremme helse, hygiene og å utvikle en akseptabel sanitær standard engasjerte en svært uensartet gruppe av kunstnere, intellektuelle og andre samfunnsengasjerte. Disse vil presenteres i denne delen.

I den neste delen tar vi for oss industrialiseringen av den engelske samfunnet, plassert inn i en viktoriansk ramme. Det er også i denne tiden at moderne britisk byplanlegging ble etablert. Forholdet mellom urbanisering og industrialisering som presenteres i denne delen gjøres til gjenstand for refleksjon og problematisering. Her vil vi også presenteres for norske byplantiltak – vesentlig fordi vi i høy grad var påvirket og inspirert av britisk byplanlegging. For øvrig skal vi på en mer inngående og detaljert måte ta for oss «det norske konseptet» i den siste delen av boken.

Modernisering og urbanisering er hovedtematikk i presentasjonen av pionerene i akademisk sosiologi ved kontinentale og engelske universiteter. Dette var en type virksomhet som inspirerte og engasjerte hele det engelske samfunnet. Den første generasjonen sosiologer, som Auguste Comte, Ferdinand Tönnies, Georg Simmel og Émile Durkheim, er inngående presentert. Det som kommer tydelig frem i granskingen av deres skriftlige bidrag til temaet modernisering og urbanisering er deres ambivalente holdning til «modernitet». På både direkte og indirekte måter la disse et grunnlag for defineringen av den moderne planleggerrollen.

Men også direkte involverte i britisk byutvikling var ambivalent innstilte til moderniseringen av det britiske samfunnet. Ikke minst gjaldt dette to av de mest innflytelsesrike, Ebenezer Howard og Patrick Geddes. Disse er inngående portrettert. Som en konklusjon finner vi grunnlag for å hevde at byplanlegging og lokalt basert byutvikling i 1800-tallets Storbritannia befant seg i en ambivalent posisjon, mellom en modernitetskritisk og en fremtidsoptimistisk innstilling.

Innhold
Innledning

1. Moderne byer som historiefaglig problemfelt
1.1) Modernitet
1.2) Modifiseringen av byveksten
1.3) Moderniteten som startpunkt
1.4) Romantikken – et svar på moderniteten
1.5) Erfaringer med det moderne
1.6) Den moderne oppfatningen av tid
1.7) Separering av tid og rom
1.8) Modernisme
1.9) Den estetiske motreaksjonen

2. Urbanisering og industrialisering
2.1) Urbaniseringen i Storbritannia
2.2) Industrialisering og etableringen av klassesamfunnet
2.3) Viktoriatiden i Storbritannia
2.4) Britisk byplanlegging og planleggerens virksomhetsområde
2.5) Hygiene som et tidlig byplanspørsmål
2.6) Hygiene som et anliggende for byplanlegging i Europa og Norge
2.7) Fremskrittet og den moderne historieoppfatningen
2.8) Den moderne byen som en tvetydig offentlighet
2.9) Moderne byplanlegging som problemfelt
2.10) Byen og kunstnerne

3. Modernitetens sosiologiske pionerer
3.1) Pionergenerasjonen i sosiologi
3.2) Auguste Comte, om fremskrittet og «det moderne samfunnet»
3.3) Ferdinand Tönnies, Gemeinschaft og Gesellschaft
3.4) Georg Simmel, storbyene og åndslivet
3.5) Émile Durkheim, om organisk og mekanisk solidaritet
 3.5.1) Innledning
 3.5.2) Fremveksten av organisk solidaritet
 3.5.3) Solidaritet og Durkheims arbeidsfordeling

4. Trekk ved by- og samfunnsplanlegging, 1850–1930
4.1) Moderne byer som planleggingsobjekter
4.2) Rollen som planlegger
4.3) En ny planleggerrolle
4.4) Medisinhistorie og den biovitenskapelige tenkemåte
4.5) Om biologismen

5. Den urbane humanismen
5.1) Fysisk planlegging – et utgangspunkt
5.2) Moderne byplanhistorikere
5.3) Planlegger som yrke eller profesjon
5.4) Robert Owen
6. Ebenezer Howards hagebyer
6.1) Innledning
6.2) Hagebyer og nabolag
6.3) Boligkooperasjonen
6.4) Boken Garden Cities of To-Morrow
6.5) Letchworth, Welwyn og Hampstead – realiserte prosjekter
6.6) Kropotkin og andre litterære impulser
6.7) John Ruskins innflytelse på Howard

7. Patrick Geddes
7.1) Innledning
7.2) Geddes’ kunnskapssyn
7.3) Det regionale perspektivet
7.4) Outlook Tower
7.5) Geddes som problemløsende pedagog
7.6) Byvekst
7.7) «Kulturalisten» Geddes
7.8) De organiske, selvstyrte byregioner
7.9) Geddes´ betydning for Howard
7.10) Lewis Mumford
7.11) Geddes´ planteoretiske bidrag
7.12) Hagebyer som drabantbyenes forløpere

8. Norske hagebyer
8.1) Howard, Bryn, Pedersen og norske hagebyer
8.2) Det norske konseptet
8.3) Planleggingen av Ullevål hageby med 654 boenheter
8.4) Kostnadsspørsmålet

9. Sammendrag og konklusjon

                Litteratur
                Stikkordregister
                Personregister

Forfatterpresentasjon

Sture Kvarv, dr. ing. og cand. philol., er professor emeritus i kulturpolitikk og kulturanalyse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Kvarv arbeider tverrfaglig mellom samfunnsvitenskap og humaniora. Overordnede tema for forskningsaktiviteten har vært modernitet og urbanisering. Hans kompetanseområder er kulturanalyse, samfunnsplanlegging, historiefaglige grunnlagsproblemer, vitenskapsteori og forskningsmetode. I løpet av de senere årene har Kvarv publisert en rekke artikler og bøker innenfor de nevnte fagområdene, som Vitenskapsteori – tradisjoner, posisjoner og diskusjoner (bok 4. opplag 2024), Moderne historieforståelse (bok 2023), Hva er historie? Om historiefagets epistemologiske grunnlag (artikkel 2021) og Offentlig planlegging i velferdsstaten – eksemplene Oslo og Stockholm (bok 2019).

Finnes i følgende formater:
Papirbok: ISBN 978-82-8390-201-3, 265 sider, heftet, format: 17x24 cm, vekt 0,7 kg,, publiseringsår 2026, språk: bokmål