de Groot, Terje: Norges kirkeklokker fra middelalderen
Form, dekor og funksjon
Fra Kirkens første tid i Norge har klokker vært regnet for å være blant det viktigste, liturgiske inventaret i enhver kirke. Behovet for å kalle menigheten til messe, tidebønner og kirkelige handlinger, bli påminnet om egen bønn i løpet av dagen, verne mot onde ånder, lyn, torden og brann, og varsle om fiendtlig angrep eller andre hendelser i by og bygd, gjorde at klokkeklangen fylte en fundamentalt viktig og strukturerende rolle i middelalderens samfunn. Gjennom det høytidelige og omfattende vigslingsritualet, ledet av biskopen, ble klokkene konsekrerte og gjort til hellige gjenstander. Klangen ble i seg selv en hellig kraft, Guds egen stemme, sterk nok til å skremme bort det onde og sågar hjelpe de avdødes sjeler gjennom skjærsilden. For de troende var dette en realitet. Klokkenes hellighet sto i det hele tatt så sterkt i folks bevissthet, at til tross for at reformerte makthavere på 1500-tallet oppfattet dette som en overtro som måtte utryddes, levde den katolske overbevisningen i folkedypet flere steder i mange hundre år etter reformasjonen. Vi er vitne til en forbløffende kontinuitet.
I denne boken presenteres både bevarte og kjente klokker fra norsk middelalder. Katalogdelen innledes med hovedtrekk av den støpetekniske utviklingen, klokkenes utsmykning og innskrifter, og hvilke liturgiske og profane funksjoner som kirkeklokkene hadde i katolsk tid. Fremstillingen er trukket noe inn i etterreformatorisk tid, for å vise i hvilken grad middelalderens ringeskikker og trosforestillinger knyttet til klokkene ble holdt levende etter den kirkelige omveltningen i Danmark-Norge som følge av kongebud fra København i 1536/37.
Innhold
Forord
Klokkens enkelte deler
Innledning
Hoveddel 1: Kirkeklokkene i middelalderens Norge
Den støpetekniske utviklingen gjennom norsk middelalder
Tre hovedtyper klokkeformer
Klokkestøperne
Donatorene
Innskriftene
Utsmykningen
Klokkenes symbolikk
Klokkevigslingen
Dommedagsklokke i Mariakirken i Bergen?
Klokker både inne i kirken og utenfor
Klokkeringerne
Ringeteknikker
Liturgisk differensiering av klokkeringingen
Klokkene kaller til messe
Klokkeklang under messen
Etter messen – Angelusringingen og de 3x3 slagene
Bruken av klokkene i fastetiden
Kirkeårets hjerte – Bruken av klokkene i den stille uke og påske
Sjeleringingen – En kjærlighetsgjerning for de døde
Klokketårnet i stein – bygget for sjeleringingen?
Bruken av klokker i klostrene
Ringing under Te Deum
På Bergens Apostelkirke «gave de cymbaler en deylig ljud af sig»
Klokkeringing som ledd i vaktordningen i byene
Bruken av klokker ved tingsamling og kongehylling
Fraværet av klokkeklang under interdikt
En endret tidsforståelse i senmiddelalderen
Epilog: Klokkene gjennom reformasjonen
Tilfellet Trondenes
Bruken av klokkene etter reformasjonen
Oppgjør med ringingen for de døde
Klokkevigslingen avskaffes
Ringeskikkenes forbløffende standhaftighet
Hoveddel 2: Katalog over Norges kirkeklokker fra middelalderen – Bevarte og kjente klokker
Klokker som er feildaterte i litteraturen
Skjema 1: Alfabetisk register over middelalderens kirkeklokker i Norge. Bevarte og kjente klokker
Skjema 2: Fylkesvis register over middelalderens kirkeklokker i Norge. Bevarte og kjente klokker
Skjema 3: Middelalderens kirkeklokker i Norge. Norske og utenlandske støpere nevnt i innskriften. Bevarte og kjente klokker
Skjema 4: Middelalderklokker i Norge med støpermerker. Bevarte og kjente klokker
Skjema 5: Middelalderklokker i Norge med pilegrimsmerker. Bevarte og kjente klokker
Skjema 6: Middelalderklokker i Norge med myntavtrykk. Bevarte klokker
Skjema 7: Middelalderklokker i Norge med dedikasjon, enten i form av bønneformular eller navnsetting. Bevarte og kjente klokker
Skjema 8: Middelalderklokker i Norge hvor donator er kjent. Bevarte og kjente klokker
Skjema 9: Middelalderklokker i Norge med runeinnskrifter. Bevarte og kjente klokker
Skjema 10: Middelalderklokker i Norge med innskrifter i latinske (og gotiserte) bokstaver. Bevarte og kjente klokker
Bibliografi
Illustrasjonskilder
Register over kirker omtalt i boken
Instituttet for sammenlignende kulturforskning/The Institute for Comparative Research in Human Culture (IFSK). Serie B, 186.
Finnes i følgende formater:
Papirbok: ISBN 978-82-8390-178-8. 819 sider, innbundet, format: 26,5x23 cm, vekt 3,2 kg, publiseringsår 2025, språk: norsk bokmål
