Folkenborg, Rune Håkon: Fra Trondenes Seminarium til UiT - Norges arktiske universitet
En fortelling om 200 års lærerutdanning
Den 7. februar 1826 møtte de to første seminaristene opp for å ta sin lærerutdanning ved Trondenes Seminarium. I 2026 runder dermed Norges eldste offentlige lærerutdanning 200 år. I dag er denne lærerutdanningen å finne ved UiT- Norges arktiske universitet. I løpet av disse to hundre årene har denne institusjonen utdannet tusenvis av lærere. Underveis har utdanninga skiftet status, navn og lokalisering.
I fortellinga om denne utdanninga er søkelyset satt på noen utvalgte spørsmål. Hvordan har skolemyndighetene formet denne lærerutdanninga i nord? Hvordan har utdanninga blitt påvirket av endringer i allmue-, folke- og grunnskolen som disse utdannede lærerne skulle ha sitt arbeid innenfor? Hvordan har lærerutdanninga til ulike tider forholdt seg til det samiske, og hvilken betydning hadde det samiske for etableringen av en lærerutdanning i nord? Hvordan har lærerutdanninga som profesjonsutdanning de siste 50 årene blitt preget av å bli en høgskole- og universitetsutdanning?
Innhold
Forord
Innledning
Fra Trondenes Seminarium til UiT – Norges arktiske universitet
Om elver, navn og formidling av fortida
Periodiseringer og utvalgte spørsmål
Tidligere forskning, kilder og framstillinger av lærerutdanninga i nord
Tre sentrale spenningsforhold i fortellinga om lærerutdanninga i nord
Fra en skole i kirkas tjeneste til en skole i statens sekulære tjeneste
Samisk som læringsspråk, eller som unødig omvei til norsk språk?
Fra skolemester til skolemaster
Mellom fortid, nåtid og framtid
Kapittel 1
Kilden dannes: Trondenes Seminarium (1826–1848)
Allmueskolens målsetning
Kilden til lærerutdanninga i nord dannes
Misjon, pietisme og behovet for samiskkyndige lærere
Thomas von Westens betydning for kilden til lærerutdanninga i nord
Initiativtakeren Peter Vogelius Deinboll (1783–1874)
Endelig lokalisering og ansvar for driften av seminaret bestemmes
Skolemyndighetenes forventninger og rammevilkår for Norges første offentlige lærerutdanning
Lærerutdanninga i nord starter opp og elva begynner sin ferd
Lærerutdanninga og det samiske
Utfordringer ved å ha seminaret på Trondenes
Kapittel 2
Tromsø Seminarium (1848–1902)
Skolemyndighetene tar sterkere grep om utdanninga og tidsriktige lokaler bygges
Fra allmueskole til folkeskole: konsekvenser for lærerutdanninga
Folkeskolen blir et nasjonsintegrerende prosjekt
Skolevesenet i nord fram mot 1900-tallet
Fornorskningen i skolen vinner terreng fra midten av 1850-tallet
Krav til kandidatene for uteksaminering og for opptak anno 1859
Fornorskningen hardner til og premissene for friplassene ved seminaret endres
Målsetning om å være på høyde med de øvrige lærerutdanningene
«Det moderne gjennombruddet» og lærerutdanninga i nord
Friplassene sett i forhold til etnisitet og landsdeler
Slutten for friplass- og internatordningene
Just Knud Qvigstad
Kvinnene inntar Tromsø seminar
Nordlændingernes Forening
Kapittel 3
Tromsø lærerskole (1902–1975
Skolemyndighetenes formende grep i perioden
Sekulære og nasjonale verdier vinner terreng i skole og lærerutdanning
Utviklingstrekk ved folke- og grunnskolen i perioden
Om å være samisk blant nordmenn i en norsk lærerutdanning
Det samiske og kvenske ved Tromsø lærerskole
Isak Saba og Anders Larsen møtes på lærerutdanninga i nord
En lærerutdanning på eksistensminimum
Christian Wik (1859–1945): Tromsø-seminarister 1829–1879
Lærerskolen under krig og okkupasjon
Endringer i elevmassen og disiplinære saker
Nye lokaler
Lærerskolen i etterkrigstida
Mot en lærerutdanning i form av høgskoleutdanning
Kapittel 4
Lærerutdanninga i nord som høgskole- og universitetsutdanning (1975–2026)
Inn i høgskole- og universitetssektoren og lengre lærerutdanning
Utviklingen innenfor grunnskolen og framveksten av «Kunnskapsskolen»
Lærerutdanninga gjennom fusjoner, økende akademisering og omfang
Lærerutdanninga i spenningen mellom akademia og profesjonsutdanning
Inn i et større vassdrag: HiTø og UiT fusjoneres
To norske lærertradisjoner forenes ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
Lærerutdanninga utvikler fleksible utdanningsveier for lærerkompetanse og for framtida
Allmennlærerutdanninga under press og veien fram mot Pilot i Nord
En lærerutdanning på akademias premisser?
Avslutning: fra liten bekk til én strøm blant andre i ei stor elv
Litteraturliste
Noter
Bildekreditering
Finnes i følgende formater:
Papirbok: ISBN 978-82-8390-179-5. 121 sider, innbundet, format: 21,5x21,5 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2025, språk: norsk bokmål
