Lexow, Carl: P.A. Heiberg - Borger av menneskeligheten
Julaften 1799 ble Peter Andreas Heiberg (1758-1841) landsforvist fra Danmark-Norge for å ha ytret seg kritisk om eneveldet. Men om Frederik (VI) ikke ville ha ham, ville andre.
Mellom 1803 og 1817 var Heiberg ansatt i det franske utenriksdepartementet og deltok i forhandlingene etter Napoleons mange seire rundt omkring i Europa, bl.a. etter trekeiserslaget ved Austerlitz i 1806. Heiberg var også med som fransk forhandler etter slaget ved Waterloo i 1815.
P. A. Heiberg er den første regimekritikeren i moderne norsk historie. Kanskje også den mest betydningsfulle. Da Carl Johan i 1821 foreslo å endre Grunnloven for å skaffe seg selv eneveldig makt på det norske folks bekostning, ja, sågar planla et statskupp, var Heiberg den eneste nordmann med politisk tyngde nok til åpent å utfordre kongen. Fra Paris i 1822 argumenterte han mot kongens grunnlovsforslag i boken Lettres d’un Norvégien de la vieille Roche (Brev fra en nordmann av grunnfjellet), skrevet på fransk fordi det var det eneste språket kongen kunne. Heibergs argumenter fikk stor betydning for Stortingets avvisning av kongens endringsforslag i 1824, noe som la grunnlaget for en videreutvikling av norsk indrepolitisk selvstendighet frem mot 1905. Dette har så langt vært et lite kjent forhold i Norge.
Innhold
Til leseren 9
Kronologisk oversikt 23
Bakgrunn, I–II 28
Johanne Luises prosjekt 38
Ungdom, 1758–1785
Oppvekst 48
Phædon 50
Krise 52
Sverige 60
Bergen 61
Opposisjon, 1785–1800
Samtiden 82
Historikeren Edvard Holms syn på Heiberg 87
Enda en dråpe i havet 92
Avvik må straffes 96
Ekteskap, Jeremy Bentham og Peder Oxes frosker 97
Arven fra opplysningen 110
Revolusjonær påvirkning 118
Skjønnlitterære arbeider 129
Rigsdalers=Sedlens Hændelser. Det første bindet 133
Difficile est satyram non scribere. Det andre bindet 152
Forvandlingerne, Heckingborn og Chinafarerne 183
Inntogsvisene 202
Vor Klub er dog en herlig Sag 224
Viser fra revolusjonstiden (se også bilag E) 232
Kampen for ytringsfriheten 233
Notarialfeiden 251
Rettsaken 256
Politisk engasjement, 1800–1830
Frankrikeoppholdet 274
Norsk politikk og forholdet til Carl Johan 278
Carl Johans statskupplaner 298
Lettres d’un Norvégien de la vieille Roche 314
Forord 319
Brevene, 1–19 323
Post-scriptum 380
Politiske Aphorismer 384
Aforismene, 1–35 388
Nasjonal identitet
Konklusjon 404
Heibergs eget syn 405
Kielertraktaten 407
Notabelmøtet 409
Grunnlovens bestemmelser 410
Trykkefrihetsforordningen i Norge etter 1814 411
Det kosmopolitiske fedrelandsbegrepet og adelen 416
Den allmenne debatten 422
Bredo von Munthe af Morgenstiernes betenkning 426
Heiberg og Danmark etter 1814 433
Etterskrift
Gullfingerbølet 440
De siste årene 489
Bilag
Bilag A. Trykkefrihetsforordningen av 27. september 1799 506
Bilag B. De kongelige proposisjonene av 2. og 6. august 1821 513
Bilag C. Corpus delicti 1799 527
Bilag D. Bibliografi 540
Bilag E. Viser fra revolusjonstiden i utvalg 545
Bilag F. Et ukjent Heibergmanuskript (til Riksdalerseddelen) 584
Registre
Ordliste 609
Noter 616
Kilder 661
Personregister 671
ISBN 978-82-7099-590-5, 680 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt 1,6 kg, publiseringsår 2010, språk: bokmål
