Storli, Inger: Stallo-boplassene
Instituttet for sammenlignende kulturforskning/The Institute for Comparative Research in Human Culture (IFSK). Serie B, 90.
Det hevdes ofte at samene helt til nyere tid var et "naturfolk" som levde av jakt og fangst og at tamreindrift oppsto som et resultat av overbeskatning og utrydding av villreinen. Både forskere og samene selv formidler dette bildet, men er dette riktig? Denne boka argumenterer for at det kan være på tide å revidere hevdvunne oppfatninger om tidspunktet for reindriftas oppkomst. Utgangspunktet for diskusjonen er de særegne "Stallo"-boplassene som finnes i høyfjellsterreng langs Kjølen. Boplassene var i bruk i vikingtid og tidlig middelalder, dvs. fra ca. 900 til ca. .350 e. Kr., og har tidligere vært oppfattet som svar på vikingtidas økte etterspørsel etter produkter fra villrein. Her hevdes det i stedet at boplassene er spor etter etablering av fjellsamisk reindrift. Videre hevdes det at vikingtidas fjellsamer hadde en dominerende stilling innenfor det samiske samfunnet.
Det hevdes ofte at samene helt til nyere tid var et "naturfolk" som levde av jakt og fangst og at tamreindrift oppsto som et resultat av overbeskatning og utrydding av villreinen. Både forskere og samene selv formidler dette bildet, men er dette riktig? Denne boka argumenterer for at det kan være på tide å revidere hevdvunne oppfatninger om tidspunktet for reindriftas oppkomst. Utgangspunktet for diskusjonen er de særegne "Stallo"-boplassene som finnes i høyfjellsterreng langs Kjølen. Boplassene var i bruk i vikingtid og tidlig middelalder, dvs. fra ca. 900 til ca. .350 e. Kr., og har tidligere vært oppfattet som svar på vikingtidas økte etterspørsel etter produkter fra villrein. Her hevdes det i stedet at boplassene er spor etter etablering av fjellsamisk reindrift. Videre hevdes det at vikingtidas fjellsamer hadde en dominerende stilling innenfor det samiske samfunnet.
