Øfsti, Audun: Identifikasjon av fysiske og sosiale fenomener
Bakgrunnen for teksten (min magistergradsavhandling 1966) er diskusjonen om den metodologiske “enhetsvitenskapen” på 50- og 60-tallet, bragt til Norge av Hans Skjervheim. Min intuisjon, som avhandlingen prøvde å utarbeide, var at diskusjonen i for høy grad var en strid om «forklaringsmetode», om denne var enhetlig, slik unity-of-science-posisjonen hevdet, eller om man måtte regne med en metode-dualitet her, hvor «Verstehen» (i Diltheys forstand) utgjorde et alternativ som humanvitenskapen var henvist til.
Jeg ville rette oppmerksomheten så å si mot det dypere eller forutgående nivå med spørsmålet om hvordan fenomenene i første omgang er gitt, eller blir identifisert: Hva vil det si at det samme (sosiale) fenomen gjentar seg (og tilsvarende for fysiske fenomener)? Og hvordan skal vi forstå et sosialt fenomens numeriske eller individuelle identitet når denne både «griper ut over seg selv» (f.eks. som stillingtaken til en historisk situasjon), og samtidig nødvendigvis omfatter en «personalunion» mellom fenomenet qua sosialt/meningsfullt fenomen og et fysisk fenomen som «inkarnerer» denne forekomsten, slik vi finner den f.eks. mellom en bokstav ‘ß’ og den fysiske sort-hvitt-fordelingen som dette token også er.
Innhold
Forord 5
Litteratur til forord 14
Kapitel I. Fysiske fenomener 23
Innledning: Hva er et «fysisk fenomen»? 23
Innbyrdes identifikasjon av fysiske fenomener 25
Uavhengighet av tid og sted 26
Isolerbarhet og Nøyaktighet 26
Isolerbarhet og analytisitet 28
Abstrakte fenomener 30
Makroskopiske fenomener i «direkte» kontakt med subjektet 31
Begrepene «forløp» og «tilstand» 32
Betydningen av «den utstrakte dimensjon» 33
Sammenheng mellom fysiske fenomener. Eksperiment, teori, randbetingelser, prediksjon 34
Det fysikalske univers 34
Isolerbarhet og analyserbarhet i forbindelse med eksperiment og teori 38
Forholdet matematikk/teori 40
De fysiske fenomeners «natur» 41
Prediksjon og randbetingelser. Det fysikalske univers i kontakt med den konkrete, historiske situasjon 43
Kapitel II. Sosiale Fenomener 47
Innledning 47
Innbyrdes identifikasjon av sosiale fenomener 48
Det sosiale fenomens vesen 49
Sammensetning av sosiale fenomener. «Store» og «små» sosiale fenomener 53
Sammenligning av kulturer. Kultur og subkultur 55
Sammenligning med fysiske fenomener 58
Isolerbarhet og analyserbarhet 58
Nøyaktighet 60
Tid- og stedløshet 61
Sammenligning mellom sosiale fenomener og språk 64
Likhetspunkter 65
Ulikheter 72
Kapitel III. Sammenheng mellom sosiale fenomener, teori, prediksjon etc 77
Innledning 77
Internale relasjoner 78
En analytisk-empiristisk fortolkning 79
Internale relasjoner er relasjoner innenfor en helhet 82
Et statisk og et dynamisk aspekt 84
Forholdet mellom en vitenskap om sosiale fenomener og disse fenomenene 88
Også i dagligspråket benevnes og beskrives sosiale fenomener 90
Ved våre begreper om sosiale fenomener konstituerer vi sosiale fenomener 91
Noen sitater fra Peter Winch: «The Idea of a Social Science» 93
Det sosiale univers «forandrer» seg 97
Det sosiale univers 98
Det sosiale univers er tid- og stedavhengig 101
Nye sosiale fenomener 103
Kan nye sosiale fenomener predikeres? 106
Fenomenplan og meningsplan 107
Appendiks 110
Kapitel IV. Vitenskapens forutsetninger. Det transcendentale og det empiriske 115
Innledning 115
Skisse av den naturlige verden 116
Foreløpig karakteristikk av den naturlige verden 117
Naturlig verden hos Husserl: «die Lebenswelt» 119
Naturlig verden hos Heidegger: «Bewandtnisganzheit» 121
Naturlig verden som kroppens verden 123
Den naturlige verden «passer til» de sosiale fenomener 126
Objektivitet og materialitet 129
Den naturlige verden og den logisk-empiriske konstitusjonslære 134
Den naturlige verden som konkurrent til den objektive 134
Kan den naturlige verden reduseres? 135
Ekstensjonalitetstesen 138
Den naturlige verden er irredusibel 141
Tematisering og analyse av den naturlige verden 144
Objektivering versus analyse 144
Språkanalyse som noematisk analyse. Språk og virkelighet 145
Intersubjektivitet 151
Den sosio-naturlige verden som transcendentalt område 156
Den naturlige verden som «Sinn- und Geltungsboden» 158
«Erklären» og «Verstehen» 160
«Erklären» forutsetter «Verstehen». Plan og metaplan 162
Teori forutsetter praksis 165
Objektive områder som abstraksjoner 168
Empirisk-objektiv og transcendental verden 169
ISBN 978-82-7099-826-5, 176 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,4 kg, publiseringsår 2015, språk: bokmål