Kvarv, Sture: Vitenskapsteori
– tradisjoner, posisjoner og diskusjoner
4. utgave
Denne boken handler om vitenskap – om forutsetningene for vitenskapelig aktivitet og de samfunnsmessige aspektene ved vitenskap som praksis. Fremstillingen er i særlig grad konsentrert om samfunnsvitenskap og humaniora, men har også en viss relevans for naturvitenskapelig forskning. Gjennomgående har det vært en ambisjon å knytte vitenskapsteori og forskningsmetode sterkere sammen. Videre er det tatt sikte på å overskride et stadig mer avgrenset og instrumentelt synsfelt for mange forskere. De viktigste målgruppene er studenter på master- og bachelornivå ved norske universiteter og høgskoler. I tillegg har det vært en ambisjon, generelt, å spre kunnskap om skapning og anvendelse av forskningsbasert kunnskap.
Innhold
Forord
Kapittel 1: Vitenskapsteoretiske forutsetninger for metodevalg
1.1 Innledning
1.2 Realisme og idealisme
1.3 Empirisme og rasjonalisme som erkjennelsesteoretiske hovedretninger
1.4 Kants anskuelsesformer og forstandskategorier
1.5 Korrespondanseteorien og koherensteorien
1.6 Vitenskapsteoretiske tema og problemområder
1.7 Hva er en (samfunns-) vitenskapelig teori?
1.8 Begrunnelser for teorier: induksjon, deduksjon og hypotetisk deduktiv metode
1.9 De «indre» og «ytre» spørsmålene
1.10 Vitenskap og samfunn – «sosial ingeniørkunst» og forskning i et nytteperspektiv
1.11 Vitenskapsteoretikeren
1.12 Avslutning
Kapittel 2: Vitenskap og vitenskapelig utvikling
2.1 Innledning
2.2 Vitenskapelig aktivitet som en sosial aktivitet
2.3 Hverdagserfaringer, myter og kunnskap
2.4 Vitenskap som kreativ, «sannhetssøkende» aktivitet
2.5 Karl Popper
2.6 Den vitenskapelige erkjennelse
2.7 Diktning og intersubjektiv åpenhet
2.8 Vitenskapelig utvikling – et teorigrunnlag
2.9 Kritikken av Thomas Kuhn
2.10 Samfunnsvitenskap og Thomas Kuhns teorigrunnlag
2.11 De vitenskapelige fremskritt
2.12 Avslutning
Kapittel 3: Vitenskapelig metode i samfunnsforskning
3.1 Innledning
3.2 Grunnlagsteoretiske forutsetninger for valg av metode
3.3 Konvensjonell versjon av forskningsprosessen
3.4 Vitenskap kjennetegnet ved metoden
3.5 Historie og samfunnsforsking som idiografi
3.6 Nomotetisme i samfunnsvitenskapelig forskning
3.7 Den kvantitative metoden
3.8 Avslutning
Kapittel 4: Positivismen og antipositivismen
4.1 Innledning
4.2 Auguste Comtes utviklingsstadier
4.3 Grunnprinsipper i den klassiske positivismen
4.4 Logisk positivisme
4.5 Positivismekritikk 1: metodeproblemet
4.6 Positivismekritikk 2: vitenskap som samfunnspraksis
4.7 Kritisk teori
4.8 Første generasjon: Adorno og Horkheimer
4.9 Andre generasjon: Habermas
4.10 «Ideologiene er døde – leve teknokratiet»
4.11 Avslutning
Kapittel 5: Hermeneutikk
5.1 Innledning
5.2 Den tidlige, klassiske hermeneutikken
5.3 Hans-Georg Gadamer
5.4 Hermeneutikk og kulturrelativisme
5.5 Avslutning
Kapittel 6: Fenomenologi
6.1 Innledning
6.2 Husserls fenomenologi
6.3 Intensjonalitet
6.4 Om handling og intensjon
6.5 Avslutning
Kapittel 7: Samfunnet som grunnlagsteoretisk problem
7.1 Innledning
7.2 Samfunnet som studiefelt
7.3 Humaniora og samfunnsfag
7.4 Striden om historiefag som et samfunnsfag
7.5 Materialisme og idealisme
7.6 Metodisk individualisme og kollektivisme
7.7 Enten eller – både og?
7.8 Avslutning
Kapittel 8: Forklaringer
8.1 Innledning
8.2 Vitenskapelig forklaring
8.3 Forklaringstyper
8.4 Kausalforklaringer (årsaksforklaringer)
8.5 Funksjonelle forklaringer
8.6 Intensjonale forklaringer
8.7 Avslutning
Kapittel 9: Forskningsdesign
9.1 Innledning
9.2 Diakrone studier
9.3 Synkrone studier (tverrsnittstudier)
9.4 Longitudinelle studier (panel-design)
9.5 Komparative studier
9.6 Case-studier
9.7 Fremtidsstudier
9.8 Evaluering og evalueringsforskning
9.9 Nyttefokusert evaluering
9.10 Hva skal evalueres og hvem skal evaluere?
9.11 Avslutning
Kapittel 10: Den kvantitative forskningsprosessen
a) En positivistisk forskningstradisjon
10.a 1 Innledning
10.a 2 Naturvitenskap som forbilde
10.a 3 Naturen som metafor
b) Kvantitativ metode
10.b 1 Innledning
10.b 2 Utforming av problemstillingen
10.b 3 Opplegget for en undersøkelse
10.b 4 Utvelging av enheter, variabler og verdier
10.b 5 Innsamling av data
10.b 6 Bearbeiding og analyse av kvantitative data
10.b 7 Tolkning av data
10.b 8 Om kvantitative undersøkelser og kausalitet
10.b 9 Avslutning
Kapittel 11: Den kvalitative forskningsprosessen
a) En hermeneutisk forskningstradisjon
11.a 1 Innledning
11.a 2 Den tidlige, klassiske hermeneutikken
11.a 3 Hans-Georg Gadamer og den moderne hermeneutikken
b) Kvalitativ metode
11.b 1 Innledning til kvalitativ metode
11.b 2 Kvalitativ metode
11.b 3 Kvalitative teknikker
11.b 4 Avslutning
Kapittel 12: Skriftlige og muntlige teknikker i kvalitativ forskning
a) Dokumentgransking
12.a 1 Innledning
12.a 2 Rekonstruksjon
b) Intervju
12.b 1 Innledning
12.b 2 Teknikker og ulike intervjuformer
12.b 3 Intervjumetodikk og formaliseringsgrad
12.b 4 Gangen i en intervjuundersøkelse
c) Observasjon
12.c 1 Innledning
12.c 2 Åpen eller skjult observasjon
12.c 3 Ulike observasjonsdesign
12.c 4 Om feltobservasjon – noen eksempler
12.c 5 Avslutning
Kapittel 13: Historiefaget
13.1 Innledning
13.2 Historiefaget
13.3 Idéhistorie
13.4 Metodisk kollektivisme vs. individualisme
13.5 Samfunnsvitenskapelige tilnærminger som historiefaglig kontrovers
13.6 Fortellingen som fremstillingsform
13.7 Den norske «sannhetsdebatten»
13.8 Historiefagets vitenskapelige grunnlag
13.9 Avslutning
Kapittel 14: Kildespørsmålet
14.1 Innledning
14.2 Om kildebegrepet
14.3 Kildegransking
14.4 Om granskingsprosessen
14.5 Utsilings- og utvelgelsesprosessen
14.6 Om levning og beretning
14.7 Sender og mottaker
14.8 Avslutning
Kapittel 15: Om fag, tverrfaglighet og profesjonalisering
15.1 Innledning: Konstruksjonen av fag
15.2 Institusjonaliseringen av samfunnsfagene
15.3 Tverrfaglighet
15.4 Én-faglighet og barrierer mot tverrfaglighet
15.5 Forutsetninger for tverrfaglighet
15.6 Fremveksten av profesjoner
15.7 Profesjonsteori og yrkespraksis, eksemplet arkitektur og fysisk planlegging
15.8 Avslutning: Samfunnsforskningens refleksivitet
Kapittel 16: Postmoderne kultur- og fagkritikk
16.1 Innledning
16.2 Hva er det moderne?
16.3 Moderne arkitektur
16.4 Postmoderne arkitekturkritikk
16.5 Erfaringer i mediesamfunnet
16.6 Postmoderne fagkritikk
16.7 Michel Foucault – en inspirator for postmodernister?
16.8 Avslutning
Kapittel 17: Oppsummering og konklusjon
17.1 Innledning
17.2 Erkjennelsesteori
17.3 Myter, kunnskap og hverdagserfaringer
17.4 Studier av det unike og generelle
17.5 Den kvantitative revolusjonen
17.6 Den hermeneutiske forskningstradisjonen
17.7 Kvalitativ metode
Litteratur
Personregister
Stikkordregister
Ordforklaringer
Forfatterpresentasjon
Finnes i følgende formater:
Papirbok: ISBN 978-82-8390-147-4, 258 sider, heftet, format: 17x24 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2024, språk: bokmål