Thon, Jahn Holljen: Talende linjer - Lærde illustrerte bøker 1625-1775
Tittelen på denne boken kunne ha blitt bokstav og strek ettersom den handler om det intime samlivet mellom ord og bilde og dets betydning for utviklingen av litteraturbegrepet etter at trykkekunsten kom til Norge. Når det ble talende linjer uttrykker det at linjer både finnes som rekker med skrift, men også som linjer i tegninger og bilder. En hovedtese i denne studien er at ord og avbildning er like talende, bare på forskjellig vis.
Jeg ønsker å belyse bokstav/bilde-samspillet ved hjelp av fire ganske forskjellige eksempler. De adskiller seg når det gjelder bruken av modaliteter, omfang, materialitet, genre, fagområde, funksjon og periode. Følgelig uttrykker disse fire forfatterne svært ulike måter å betrakte billedmessige illustrasjoner på. Det er disse forskjellene i bruks- og synsmåter som er denne undersøkelsens anliggende. Nils Thomassøn (1605/06–1662) utga Cestus sapphicus en rebusbok på latin (1661). Hans Hansen Lilienskiolds (ca. 1650–1703) er kjent for to verk, begge håndskrevne: Rejsejournal 1668–1670 og Speculum boreale (1701) en storslått beskrivelse av Finnmark. Ludvig Holberg (1684–1754) demonstrerer i sine epistler på 1740-tallet en åpenbar billedfobi, samtidig er Peder Paars rikt illustrert, og Knud Leem (1696/97–1774), den første professor i lappologi, offentliggjorde Beskrivelse over Finnmarkens lapper (1767) med 100 illustrasjoner. Disse forfatternes voksne liv omslutter hele perioden 1625–1775.
Innhold
Introitus
Hvem leste hva? 9
Boken som et multimodalt medium 11
Illustrerte bøker i Norge 12
Bildet: Mimetisk, matematisk, metaforisk eller mytologisk? 20
Mediehistorie 26
Fire forfattere med et oppdrag 27
Del 1. Nils Thomassøns talende bilder
Introduksjon 31
Den «forkastede» tittel 37
En kontrollfreaks lengsel 39
Filologisk grunnlagsarbeid 41
«Res publica litterarum»: Forfatterens latinske liv og
europeiske studiereise 1625–1633 43
Lager, møteplass og multimodal hybridkunst: Emblematikk 56
Diktets tre lesemåter: tekstlig, rebusfortolkende og ikonologisk 63
Formgivning og assosiasjoner 71
Fra Leiden til Toten 90
Del 2. Hans Hanssen Lilienskiold: Speilingens gleder
Introduksjon 93
Rejsejournal 1668–70: Til Roma og evigheten 96
Speculum boreale (1701) bildenes triumf 117
Speculum som encyklopedi og utopi 117
Tre hyllingsdikt 127
Sidetekster som åpner og lukker 129
Tekstens framstilling av sak 132
Verkets ikonologi 136
Et mytologisk billedunivers 138
Same-ikon-utopia 156
En oppsummering: Verkets utopisme 165
Del 3. Ludvig Holbergs billedvegring
Når «blindhet» blir taushet: Holbergs forhold til bilder 169
Holbergs ikonofobi: Det skremmende bildet 172
Bildene i Peder Paars 185
Holbergs mundus symbolicus 190
Metamorfoser 193
Del 4. Knud Leems bilder av det fremmede: Beskrivelse over Finmarkens Lapper
Utforskning av det fremmede 199
Introduksjon i sideteksters lys 202
Bilder av samer i tre versjoner 204
En annen tradisjon: Pedagogiske plansjer og piktogrammer 210
Tekstens struktur og hellige tall 213
Herkomst og kultur: Seighetens seier 216
Boligen i piktogrammets lys 220
Reinsdyrets triumf 222
Sosiale forhold: Manerer og leker 226
Tro og overtro 228
Konklusjon: Misjonens helliggjørende kraft og sirkelens sirkel 231
Conclusio 235
Concluding Summary 245
Bibliografi 256
Appendiks: Reisejournalens konkrete innhold 265
ISBN 978-82-7099-672-8, 272 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,7 kg, publiseringsår 2011, språk: bokmål
