Hylland, Ole Marius: Folkeopplysning som utopi
Tidsskriftet Folkevennen og forholdet mellom folk og elite
Hvordan forholder man seg til kunnskapsforskjeller i et samfunn? Hvilke begreper bruker man for å beskrive forskjellene, og hvilke tiltak setter man i verk for å endre på dem? Disse spørsmålene ligger til grunn både for dagens offentlige kunnskapspolitikk og for de mange frivillige organisasjoner og private tiltak i folkeopplysningens tjeneste. Dette er spørsmål som daglig og fremdeles er gjenstand for debatt og uenighet, og som utvilsomt representerer grunnleggende utfordringer i et samfunn som ser på seg selv som demokratisk. Alle tiltak som på den ene eller andre måten kan beskrives som folkeopplysning prøver å møte disse utfordringene med ulike midler.
Folkeopplysning som utopi handler om hvordan disse temaene ble behandlet i attenhundretallets Norge – om forholdet mellom et folk og en elite; forholdet mellom folkeopplysningens avsendere og mottagere. Boken tar utgangspunkt i tidsskriftet Folkevennen, som ble gitt ut av Selskabet for Folkeoplysningens Fremme i årene 1852 til 1900. Dette er det mest omfattende og langvarige tiltaket for folkeopplysning på 1800-tallet. Tidsskriftet var også et av attenhundretallets lengstlevende. Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og Folkevennen holdt stand gjennom 50 år, fra det første oppropet i 1850 og til siste utgave av Folkevennen ble publisert i 1900.
Innhold
Innledning 9
Folkevennen og folkeopplysningen – problemstillinger 11
Bokens oppbygning og inndeling 13
Kapittel 1. Hva betyr ”folkeoppslysning”? 15
Folkeopplysning – en definisjonsøvelse 16
Folkeopplysningens fortsatte legitimering og legitimitet 19
Kapittel 2. En kort folkeopplysningshistorie 22
Kirken og opplysningen 23
Staten og opplysningen 25
Henrik Wergeland 29
Folket, nasjonen og opplysningen 31
Arbeiderne og opplysningen 32
Individet og opplysningen 34
En kort organisasjonshistorie 36
En kort tidsskriftshistorie 40
En liten tittelhistorie 43
Kapittel 3. Selskabet for Folkeoplysningens Fremme
og Folkevennens første år 45
Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og Folkevennen 45
Mottagelsen av Folkevennen 49
Folkevennens utvikling 51
Tidsskriftets innhold 53
Folkeopplysningens tematikk 57
Kapittel 4. Historisk opplysning 60
Levnetsbeskrivelser – personlig historie 60
Historisk utvikling 65
Åndelig variasjon 68
Åndelighetens historie 70
Norsk fortid 73
Fortid i Folkevennen 75
Kapittel 5. Samfunnsopplysning 79
Politiske forhold 80
En samtale om samfunnet 83
Landbruk, teknikk og naturvitenskap 84
Sosiale forhold – utvandring 88
Sosiale forhold – filantropi og kartlegging. 81
Samtiden i Folkevennen 94
Kapittel 6. Moralsk opplysning 97
Tiden 98
Arbeidet 100
Dyd/last 103
Det tidløse i Folkevennen 108
Kapittel 7. Folkeopplysning som tekst 112
Folkeopplysning som sakprosa 112
En folkelig stil? 114
Skrev Folkevennen folkelig? 116
Folkeopplysningens genre 120
Fortellende og skildrende tekster 122
Utgreiende og argumenterende tekster 123
Pedagogiske tekster 124
Rettledende tekster 125
Folkeopplysning som pedagogisk tekst 126
Hvordan autoriseres og legitimeres en pedagogisk tekst? 127
Det pedagogiske paradoks i pedagogisk tekst 130
Hvordan legitimeres en pedagogisk tekst? 131
Kapittel 8. Hvem var folkeopplyserne? 133
Folkeopplyseren som helt og frelser 137
Intet spørsmål for lite, intet for stort: Eilert Lund Sundt (1817-1875) 139
Avideologisering av Folkevennen: Hartvig Marcus Lassen (1824-97) 144
Kapittel 9. Opplysning som idé, metafor og praksis 147
Opplysningens idegrunnlag 147
Hva er opplysning? 149
Opplysning som metafor 150
Folkevennens opplysningsmetaforikk 152
Levende opplysning 156
Folkeopplyserens kall 159
Folkeopplysning i praksis 161
Opplysning og forandring 166
Kapittel 10. Folket og eliten 170
Folk: synonymer 170
Hvem og hva er folket? 172
Distinksjon – på hva skal folket kjennes? 175
Hva har folket? 178
Hva har folket ikke?185
Kapittel 11. Folkeopplysning som ideologi 190
Jakten på ideologiene 190
Folkevennen som paternalistisk og sosialiserende prosjekt 193
Ideologisk flertydighet 197
Eliten og folket 200
Folkeopplyserne og folket som forsvant 204
Kapittel 12. Folkeopplysning – død, døende, levende eller levedyktig? 207
Folkeopplysning som begrep, idé og fenomen 207
Folkeopplysning og det pedagogiske paradoks 210
Folket er relativt. Epilogiske merknader 211
Noter 214
Litteratur 226
ISBN 978-82-7099-614-8, 239 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2010, språk: bokmål
