Takle, Marianne: Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket
Selv om Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo hadde ivaretatt nasjonalbibliotekfunksjonene helt siden 1813, skulle det gå nesten 200 år før Norge fikk et eget fullt utbygd Nasjonalbibliotek. Historien fram mot denne etableringen er lang og innfløkt, og den fortelles og fortolkes her for første gang i sin helhet av Marianne Takle. Hvorfor fikk Norge et fullt fungerende nasjonalbibliotek først i 2005, i en tid da mange mener nasjonalstaten er under nedbygging? Hvorfor skjedde det ikke i 1905, da den nasjonale begeistringen var på sitt sterkeste? Hvorfor ble Nasjonalbibliotekets magasiner og deler av bibliotekets drift lagt til jernverksbyen Mo i Rana, 1035 km fra hovedstaden? Og hvordan forstår det nye Nasjonalbiblioteket sin nasjonale rolle, i en periode preget av kulturindustri, innvandring og digital kommunikasjon? For å svare på disse og andre spørsmål følger Takle nasjonalbibliotek-saken i offentlige dokumenter gjennom skiftende økonomiske, politiske og kulturelle kontekster gjennom nesten 200 år. Det er en lang fødselshistorie som her blir dokumentert, og den har ikke bare interesse som institusjonshistorie. I like stor grad er dette historien om samspillet mellom sak og samfunn, om de politiske betingelsene som måtte på plass før et stortingsvedtak kunne gjøres og om hvordan et politisk vedtak blir satt ut i livet og gis innhold.
Nota bene er den vitskaplege skriftserien til Nasjonalbiblioteket, etablert hausten 2009. Skriftserien er Nasjonalbibliotekets eigen formidlingskanal både for forskings-resultat som byggjer på samlinga i biblioteket, og for forsking som har relevans for denne samlinga. Med dette ønskjer vi å oppmuntre til meir forsking på materialet i Nasjonalbiblioteket, og til å heve kvaliteten på denne forskinga. Nota bene har ein vid tematisk profil. For å spegle den fulle bredda av samlinga vår, vil publikasjonane kunne ta utgangspunkt i t.d. hand-skrifter, trykte kjelder, film, musikk, bilete og kringkasting. Vi gjer ut både monografiar, kjeldekritiske utgåver og artikkelsamlingar. Alle utgåvene er fagfellevurderte. Vi tar sikte på at Nota bene skal kome ut med minst éi utgåve i året.
Innhold
1.Innledning 11
Et nytt nasjonalbibliotek 11
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket 12
Nasjonens hukommelse 15
Tidligere studier av Nasjonalbiblioteket 16
Gangen i analysen 17
2.Nasjonen som et system av institusjoner 18
Nasjonens skriftkultur 20
To nasjonsbegrep 21
Nasjonal reproduksjon 23
Nasjonsbygging 27
Hverdagsnasjonalisme 29
Utfordringer mot nasjonalstaten 30
To typer handlingslogikk 32
Nasjonale bibliotekoppgaver 36
Et navigasjonssystem for kulturer 40
Ulike lands nasjonalbibliotek 41
Kilder og metode 43
3.Det nasjonale i biblioteket 1811–1979 45
Trykkekunst, nasjon og sensur 45
Pliktavlevering og kontroll 46
Universitetsbibliotekets første tid 48
Konsolidering om nasjonale ideer 52
Det norske materialet skilles ut 55
Et selvstendig riksbibliotek 61
Universitetet avviser det nasjonale argument 64
Tilvekst, plassmangel og utplassering 67
4.Nasjonalbibliotekavdelingen i Mo i Rana
1980–1989 71
Nasjonalbiblioteksaken på dagsordenen 71
Nasjonens bokarkiv 72
Innsamling av nye medier 76
Kulturen trekkes inn i debatten 83
Universitet uten nasjonale bibliotekoppgaver 87
Teknisk argumentasjon for utskilling 88
Nasjonalbiblioteket etableres i Mo i Rana 89
Fra industrinasjonalisme til kunnskapsnasjonalisme 97
5.Nasjonalbibliotekavdelingen i Oslo 1990–2004 101
Usikkerhet i hovedstaden 101
Behovet for en helhetlig løsning 102
Universitetsbibliotekets skilsmisseerklæring 104
Det trivielle inn i magasinene 106
Deling av samlingene 110
Reaksjoner på det fremmede 113
Nasjonalbiblioteket som pumpestasjon 116
Etablering i Oslo 118
Institusjonalisert historieforteller 119
Felles organisering i Rana og Oslo 122
Kulturmangfoldets egenverdi 125
Nasjonalbiblioteket som fanesak 128
6.Det kulturelle og digitale nasjonalbibliotek
2005–2009 132
Et modernisert nasjonalbibliotek 132
Nasjonens hukommelse – og glemsel 133
Kunnskapsinstitusjon og opplevelsessenter 136
Et multikulturelt nasjonalbibliotek? 139
Territoriet og minoritetsgruppene 142
Kulturen og nordmannsbegrepet 144
Formidling som identitetsmarkør 147
Kulturell kanon i biblioteket 151
Det digitale nasjonalbibliotek 153
Google og offentlig digitalisering 157
Tre strateginotater for digitalisering av alt norsk 160
Kulturarven to–tre klikk unna 164
NBdigital møter kritikk 166
Digitalt sikringsmagasin 169
Opphavsrettigheter 173
7.Oppsummering 178
Underordningsfasen 179
Etableringsfasen 180
Posisjoneringsfasen 185
Referanseliste 188
Short Summary in English 206
ISBN 978-82-7099-545-5, issn 1891-4829, 209 sider, heftet
Format: 16x22 cm, vekt ca. 0,39 kg, publiseringsår 2009, språk: bokmål
