Ekroll/Opsahl (red.): Nidaros erkebispesete i seinmiddelalderen - et kultursentrum?

Nidaros erkebispesete i seinmiddelalderen – et kultursentrum? presenterer en sentral institusjons betydning i en periode i norgeshistorien som lenge har vært forsømt.

Etter at kongemakta flyttet ut av landet på slutten av 1300-tallet og gikk inn i et nordisk unionskongedømme, var Nidaros erkebispesete ikke bare den viktigste religiøse, men også den fremste innenlandske politiske institusjonen i Norge. I løpet av 1400-tallet ble erkebispesetets økonomi reorganisert og styrket, og erkebiskopen fikk økt politisk makt som den faste lederen av riksrådet, datidas “regjering”. Erkesetets maktstilling ble dessuten styrket ved at de norske kongene fra 1449 og ut 1400-tallet ble kronet i Nidaros. Erkesetet framstår i denne perioden som et norsk innenlandsk rikssentrum, politisk og kulturelt.

Antologien er et resultat av et seminar i Erkebispegården i Trondheim i november 2016. Bidragene kaster lys over flere sider ved erkesetet som rikspolitisk sentrum. I tillegg til å presentere et oppdatert syn på den historiske utviklingen, blir de mindre kjente sidene ved erkebispesetet, både språklig, litterært og arkitektonisk, behandlet i boka.


Innhold

Forord

Erik Opsahl
Innledning

1 Steinar Imsen
Nidaros – kroningsby og metropol

2 Erik Opsahl
Nidaros erkesete i verden

3 Magne Njåstad
Kompetanse og kontinuitet

4 Ivar Berg
Skriftkulturen ved erkesetet i seinmellomalderen

5 Thea Selliaas Thorsen
Lærd litteratur fra og i Nidaros i senmiddelalderen

6 Øivind Lunde
Erkebispeanleggets utforming og omforming i senmiddelalderen. Nye bygninger i tegl

7 Øystein Ekroll
Nidarosdomen – modernisering og endring 1328–1537

Forfattere

ISBN 978-82-7099-882-1, 221 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt 0,9 kg, publiseringsår 2018, språk: bokmål, nynorsk