Øfsti, Audun: Filosofiske forsøk
Om selvkritikk og selvbestemmelse - og tilpasnings ambivalens
Mine forsøk har i stor grad karakter av anstrengelser for å formidle mellom teoretisk og praktisk filosofi, mellom vitenskapsteori og politisk filosofi.
De fleste tekstene har på en eller annen måte å gjøre med erkjennelsens subjekt og objekt, og de komplikasjoner som oppstår når våre (vårt) kommunikasjonssamfunn så å si opptrer i begge posisjoner. Viktigst er nok likevel essayet «Hva hindrer fred/fredskultur?», med kommentarer til en viss mission(ær)-stil (à la School of Americas); inkludert Obama, godviljens mester og dronenes konge.
Filosofisk dreier det seg her om et sentralt punkt hos Kant, i første avsnitt av «Grundlegung zur Metaphysik der Sitten» (om moralens plass i fornuften), nemlig distinksjonen mellom en (substansiell, innholdsmessig) vilje til gode formål, og på den andre siden det formale krav som konstituerer en god vilje i Kants forstand: den universalistiske anerkjennelsen av likeverdighet, eller om man vil, kravet om ikke å gjøre unntak for seg selv. På mange hold er man i dag opptatt av å erstatte innholdsmessig ondt med innholdsmessig godt, men mangler forståelse for folkeretten og Kants formale poeng. Dette poenget har Obama neppe fattet, og heller ikke de som deler ut Nobels fredspris.
Innhold
Forord 1
1. Atferdsteori og psykoanalyse. Noen punkter til en kritikk av atferdsteknologien 9
I. Nominalisme, operasjonalisme, behaviourisme 9
II. Ekskurs om Kant og Hegel 20
III. «Verbal adferd» og «Læring» 23
IV. Fra teori til terapi 30
V. Læring, språk og sannhet 47
VI. Ekskurs om «Saklig tvang» og «Friheten til saken» 57
VII. Praktisk fornuft obsolet? 61
2. Moral og erscheinungswelt hos Kant – en kommentar 75
3. Likhet, frihet, individualitet. Noen grunnleggende kategorier under ulike filosofiske paradigmer. 95
I. Fra ontologi til subjektfilosofi 99
II. Den språkfilosofiske vendingen 116
4. Kunnskap (om) natur og samfunn 135
I. Samfunn, natur og tid 136
II. Forholdet vitenskap (erkjennelse) og praksis. Techné og
«Kunnskap er makt» 152
5. Kunnskap (om) natur og samfunn (fortsettelse) 163
III. Sosialkonstruktivistiske og postmodernistiske fallgruber 163
IV. Praxis og dens forhold til «Kunnskap er makt». Selv-beherskelse, autonomi, emansipasjon 177
6. Å begripe politisk frihet. Noen betraktninger 193
Innledning 193
I. Positiv og negativ frihet 196
II. Positiv frihet: selvperfeksjonering eller «volonté générale»? (og den nyliberale avvisning av begge deler) 200
III. Habermas om politisk frihet, demokrati og den lingvistisk-pragmatiske vending 211
Sluttord 221
7. Hva hindrer fred/fredskultur? 223
I. Et kantiansk koordinatsystem, og en fatal innsnevring 223
II. Mål og midler, mandat og ”oppdrag” 231
III. Om idealisme og realisme eller rett vs. effektivitet 240
IV. Om unilateral ”idealisme” vs. multipolar god vilje i kantiansk forstand 249
8. Objektivismen og forholdet til menneskesamfunnet 263
Innledning 263
Nullsumspillet 267
Frihet og lov 268
Frihet – Rasjonalitet – Egeninteresse 269
Positiv og negativ frihet 270
Sartre om serialitet 273
Nok en type ”lover” 277
Makt og vold. Arendt og Habermas 279
Kunnskap, samfunn, makt og frihet 282
Positiv frihet og demokratisk menings- og viljesdannelse 286
9. Patologisk entifisering, nødvendig objektivering og opplysning 289
Opplysningens dialektikk 289
Mot det enhetsvitenskapelige (enhetsopplysende) perspektiv 295
Opplysning og fordunkling. «Ideologi» 298
Saklig fokus og selvrefleksjon vs. objectivatio praecox 301
Utkast til et vitenskapsfilosofisk kart 305
Mønstre, normer, lover, institusjoner 309
Coda 317
Litteratur 321
Henvisninger 331
ISBN 978-82-7099-877-7, 331 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,7 kg, publiseringsår 2017, språk: bokmål