Lind/Kristoffersen: Når språket svikter - Norsk grammatikk i et klinisk perspektiv

Språk er en grunnleggende og enestående egenskap hos mennesket. Gjennom språket tilegner vi oss kunnskap, formulerer tanker og meninger og bygger relasjoner til andre. Mulighetene språket gir oss, tar vi gjerne for gitt, men de forutsetter at språket er der, og at vi har tilgang til det. Medfødte og ervervede sykdommer og skader kan føre til språkvansker, som omfatter så vel vansker med å forstå språk som vansker med å uttrykke seg språklig. Hos noen barn utvikler heller ikke språket seg som ventet, uten at det er mulig å peke på noen bestemt årsak til den avvikende eller forsinkede utviklingen.

Når språket svikter gir en grunnleggende innføring i grammatiske begreper og analysemetoder på ord- og setningsplan, og viser hvordan begrepene hjelper oss til å beskrive og forstå språklige mønstre og mønsterbrudd hos personer med språkvansker. Eksemplene i boka er hentet fra norske studier av barn, unge og voksne med ulike former for språkvansker.

Boka kan leses med utbytte av alle som har lyst til å lære mer om grammatikk, om hvordan språket er strukturert som en type mental kunnskap hos mennesker, om hvordan språkstrukturer forteller noe om perspektiver og valg, og om hvordan både språkkunnskapen og bruken av språket kan påvirkes av medfødte eller ervervede språkvansker.

Marianne Lind er seniorrådgiver ved Statped sørøst, fagavdeling språk/tale og forsker ved MultiLing, Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

Kristian Emil Kristoffersen er professor i lingvistikk og instituttleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.


Innhold

Forord 5

Før vi begynner…

Noen innledende ord og en leseveiledning 11


Kapittel 1: Språk og grammatikk

1.1 Hva bruker vi språk til? 19
1.2 Språklige valg – har vi alltid et valg? 21
1.3 Uttrykk, betydning og referanse 22
1.4 Hva er grammatikk? 24
1.5 Hva gjør grammatikken? 26
1.6 Leksikalsk og grammatisk betydning 27
1.7 Innholdsord, funksjonsord og bøyingsendelser 28
1.8 Grammatikk er mønstre... 28
1.9 ...og manglende eller varierende mønstre 29
1.10 Grammatiske og ugrammatiske ytringer 30
1.11 Ulike beskrivelsesnivåer 31
1.12 Kapitlet i et nøtteskall 31


Kapittel 2: Ord og ordklasser

2.1 Ordvalg, varierende muligheter og konsekvenser for forståelse 33
2.2 Hva er et ord? 35
2.3 Ordtegn, ordform og leksem 36
2.4 Leksemet – en familie av ordformer 37
2.5 Innholdsord, funksjonsord og pro-ord 38
2.6 Åpne og lukkede ordklasser 40
2.7 Ordklassene i norsk 40
   2.7.1 Substantiv 42
   2.7.2 Verb 43
   2.7.3 Adjektiv 44
   2.7.4 Pronomen 45
   2.7.5 Determinativ 45
   2.7.6 Preposisjoner 46
   2.7.7 Adverb 47
   2.7.8 Subjunksjoner 47
   2.7.9 Konjunksjoner 48
   2.7.10 Interjeksjoner 48
2.8 Kapitlet i et nøtteskall 49


Kapittel 3: Det mentale leksikonet

3.1 De enkleste tingene 51
3.2 Hva er lagret i det mentale leksikonet? 53
3.3 Hvordan er det mentale leksikonet organisert? 55
3.4 Noen faktorer som kan påvirke gjenkjennelse og framhenting av leksikonenheter 57
   3.4.1 Strukturelt enkle og komplekse ord 57
   3.4.2 Fonologisk naboskapstetthet 58
   3.4.3 Bruksfrekvens 59
   3.4.4 Bruksområde og stilnivå 60
   3.4.5 Tilegnelsesalder 60
   3.4.6 Billedlighet 61
   3.4.7 Semantiske kategorier og betydningsforbindelser 61
   3.4.8 Konnotasjoner og emotive valører 63
3.5 Kapitlet i et nøtteskall 64


Kapittel 4: Ordbøying og orddanning

4.1 Morfologiske mønstre og misforståelser 65
4.2 Ordbøying 66
4.3 Bøyingskategorier og bøyingstrekk 67
4.4 Bøyingskategorier og bøyingstrekk i norsk 67
   4.4.1 Tall (numerus) 67
   4.4.2 Bestemthet 68
   4.4.3 Kasus 68
   4.4.4 Kjønn (genus) 69
   4.4.5 Grad 69
   4.4.6 Tid (tempus) 70
   4.4.7 Modus 70
   4.4.8 Diatese 72
4.5 Bøyingsklasser – eksemplifisert ved norske verb 72
4.6 Verbbøying og språkvansker 74
4.7 Hvordan kan vi lage nye ord? 76
   4.7.1 Avledning 77
   4.7.2 Sammensetning 78
4.8 Framgangsmåte ved morfologisk analyse 81
4.9 Kapitlet i et nøtteskall 82


Kapittel 5: Syntaktisk analyse

5.1 Hva er egentlig syntaks? 83
5.2 Hvordan finner vi setningsleddene i en setning? 86
5.3 Setningsleddenes betydningsmessige bidrag 90
   5.3.1 Semantiske roller 90
   5.3.2 Andre semantiske forhold som setningsledd kan uttrykke 94
5.4 Syntaktiske argumenter og argumentstruktur 96
5.5 Valens 96
5.6 Kapitlet i et nøtteskall 98


Kapittel 6: Setningsledd

6.1 Form og funksjon 101
6.2 Ulike former 104
   6.2.1 Fraser 104
   6.2.2 Forskjellige typer fraser 105
   6.2.3 Setninger 110
   6.2.4 Infinitivskonstruksjoner 111
   6.2.5 Enkeltordsledd som verken er fraser eller setninger 112
6.3 Rekursivitet 112
6.4 Syntaktiske funksjoner 113
   6.4.1 Verbal 113
   6.4.2 Subjekt 114
   6.4.3 Objekt 116
   6.4.4 Direkte og indirekte objekt 117
   6.4.5 Predikativ 118
   6.4.6 Adverbial 119
6.5 Forholdet mellom syntaktiske argumenter og semantiske roller 120
6.6 Forholdet mellom aktiv og passiv fra et syntaktisk perspektiv 122
6.7 Framgangsmåte ved syntaktisk analyse 123
   6.7.1 Finn setningsleddene 123
   6.7.2 Bestem setningsleddenes funksjon 124
   6.7.3 Bestem setningsleddenes form 124
6.8 Kapitlet i et nøtteskall 125


Kapittel 7: Setninger og setningsmønstre

7.1 Hva som sies, og hvordan det sies 127
7.2 Ytringers form: Setninger og setningsfragmenter 129
7.3 Ytringers funksjon: Språkhandlinger 129
7.4 Språkhandlinger og setningsformer 130
7.5 Leddsetninger 131
   7.5.1 Nominale leddsetninger 132
   7.5.2 Adverbiale leddsetninger 133
   7.5.3 Relativsetninger 133
   7.5.4 Leddsetninger som fungerer som adledd i preposisjonsfraser 135
7.6 Infinitivskonstruksjoner som fungerer som setningsledd og adledd 135
7.7 Syntaktiske konstruksjoner 136
   7.7.1 Argumentstrukturkonstruksjoner 136
   7.7.2 Informasjonsstrukturkonstruksjoner 138
7.8 Syntaktiske konstruksjoner og språkvansker 140
7.9 Kapitlet i et nøtteskall 144


Ordliste 145


Litteratur 159


ISBN 978-82-7099-785, 164 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,4 kg, publiseringsår 2014, språk: bokmål