Syversen og Karlsen (red.): Stjerner over granskogbunnen - Om Ingeborg Refling Hagens forfatterskap
Ingeborg Refling Hagen (1895–1989) var en svært produktiv forfatter. Forfatterskapet teller om lag 70 bøker, og ved siden av sin litterære produksjon drev hun et omfattende kulturarbeid. Før krigen var hun en sentral skikkelse i Ekeberg-kolonien i Oslo, og etter krigen bodde hun i barndomshjemmet Fredheim på Tangen i Hedmark og drev sin allsidige virksomhet derfra.
Refling Hagen debuterte med Naar elv skifter leie i 1920, og hennes ekspresjonistiske 1920-tallsprosa skiller seg skarpt fra samtidens dominerende realisme. På 1930-tallet utvider hun sin litterære verktøykasse til også å omfatte lyrikk, og gjennom lyrikk- og kortprosasamlingen Je vil hematt i 1932 når hun fram til et stort publikum. Hun engasjerer seg politisk i arbeiderbevegelsen og blir en litterær aksjonist i kamp mot de nazistiske og fascistiske krefter som sprer seg i Europa. Under krigen blir hun aktiv i motstandsarbeidet og siden fengslet, men overlever nærmest på mirakuløst vis. Etter krigen fortsetter hun sitt beredskapsmessige kulturarbeid og skriver en rekke bøker, bl.a den lett fiksjonaliserte selvbiografiske bokserien Livsfrisen (1948–1975) og memoarene De unge. Kampår, Gnister i mørket og Løftet må holdes (1979–1981).
Stjerner over granskogbunnen. Om Ingeborg Refling Hagens forfatterskap består av 12 artikler som med ulike innganger og tilnærmingsmåter utforsker ulike sider ved forfatterskapet. Hovedvekten ligger på førkrigslitteraturen – med en rekke utstikkere til de senere bøkene. Så vel prosa som lyrikk og bøker for barn står sentralt i antologien, og i flere av artiklene kommenteres Refling Hagens forhold til Henrik Wergeland. Følgende forskere fra inn- og utland har bidratt med artikler: Frederike Felcht, Kristian Lødemel Sandberg, Eva Marie Syversen, Christine Hamm, Ole Karlsen, Ingrid Beate Hestvik Skjerdal, Anne Skaret, Inger-Kristin Vie, Elin Stengrundet, Dagne Groven Myhren, Geir Vestheim og Per-Olof Mattson.
Stjerner over granskogbunnen. Om Ingeborg Refling Hagens forfatterskap vender seg til både lek og lærd. Alle som interesserer seg for moderne norsk litteratur vil ha glede av boka, og undervisere på alle nivåer og litteraturstudenter vil ha bruk for den som kunnskapskilde.
Innhold
Forord
Innledning
Frederike Felcht: «Hun eiet ikke ord.» Fattigdommens poetik i Ingeborg Refling Hagens Loke saar havre (1922)
Kristian Lødemel Sandberg: Når villhavren spreier seg. Om ugras og armod i Loke saar havre (1922)
Eva Marie Syversen: Tidehverv. Litterær erindring i Ingeborg Refling Hagens 1920-tallsromaner Ugild, Valvarsel og Fostersverdet
Christine Hamm: Møtet med mørket. Arbeiderlitteraritet i Ingeborg Refling Hagens Tre døgn på storskogen (1937–1939)
Ole Karlsen: Nyttepoesi, politisk lyrikk, formgivning. Noen aspekter ved Ingeborg Refling Hagens 1930-tallsdikt i lys av samtidig poesi
Ingrid Beate Hestvik Skjerdal: «… loddent sølv av kratt rundt himlens grøfter.» Om folkedikting og himmelsyner i «Sko, sko blakken» av Ingeborg Refling Hagen
Anne Skaret: «Fortell da mor, så glømme vi skårbroka.» Den lesende barnekroppen i Ingeborg Refling Hagens barne-bokserie om barna fra Mostua
Inger-Kristin Larsen Vie: I natt red’n Henrik forbi – en annerledes barnebiografi?
Elin Stengrundet: Ingeborg Refling Hagens Wergeland
Dagne Groven Myhren: «Det første steg på vår himmelveg er kjærlighetslengsel på jord.» Linjer fra Henrik Wergeland til Ingeborg Refling Hagen
Geir Vestheim: Den politiske striden om diktarlønn til Ingeborg Refling Hagen
Per-Olof Mattsson: Att praktisera nordism. Om vänskapen mellan Ivar Lo-Johansson och Ingeborg Refling Hagen
Om illustrasjonene
Om bidragsyterne
Paperback, 315 sider.
