Rudi, Jøran: Elektrisk lyd i Norge

Teknologibasert lyd og musikk utgjør en betydelig del av mediehverdagen. Lydverdener og musikkformer som ble oppfattet som merkelige og fremmede for bare få år siden har nå blitt hverdagslige og gjenkjennbare.

Teknologien har endret hvordan vi bruker og opplever musikk og annen lydkunst, og boken belyser hvordan den teknologibaserte musikken passer inn i større kulturelle og sosiale endringsprosesser.

Boken begynner med radio og slutter omtrent der sosiale medier begynte å vokse frem på Internett, rundt 2005. Det korte kapittelet om utviklingen fra 2000 og fremover viser først og fremst noen av de utfordringene som ligger i feltets fremtidige utvikling.


Jøran Rudi har forsker/prosjektlederstilling hos Notam. Han har en master i computermusikk fra New York University (1988), og ledet etableringen og oppbyggingen av Notam fra starten i 1993 og frem til 2009.


Innhold

1 Forord
2 Innledning
   2.1 Spørsmål og perspektiver
   2.2 Teknologi
   2.3 Musikk
   2.4 Sosiale aspekter
   2.5 Narrativ og kronologi
3 Elektrisitet og radio – utviklingen frem til 1960
   3.1 Norsk rikskringkasting som teknologiutvikler
   3.2 NRKs innføring av opptaksteknologi
   3.3 Radiostudioene og radioens utbredelse
   3.4 Begynnelsen på den norske platebransjen
   3.5 Fra akustikk til elektroakustikk
   3.6 Statens engasjement i industrien
   3.7 Tidlige elektroniske instrumenter
   3.8 Eivind Grovens renstemmingsautomat
   3.9 Musikken
4 Med limbånd og saks – 1960–1980
   4.1 Hvordan snakket man om musikken?
   4.2 Persongalleri
      4.2.1 Gunnar Sønstevold
      4.2.2 Arne Nordheim
      4.2.3 Sigurd Berge
      4.2.4 Bjørn Fongaard
      4.2.5 Kåre Kolberg
      4.2.6 Arild Boman
      4.2.7 Knut Wiggen
      4.2.8 Lasse Thoresen
      4.2.9 Andre musikere og komponister
   4.3 Populærmusikken
   4.4 Institusjoner, organisasjoner og studioer
      4.4.1 EMS
      4.4.2 Henie Onstad Kunstsenter
      4.4.3 Norsk Studio for Elektronisk Musikk
      4.4.4 Ny Musikk
5 Tastatur og mus – 1980–2000
   5.1 Nye teknologier1
      5.1.1 Digital signalbehandling
      5.1.2 Internett
      5.1.3 Utvikling av metoder og verktøy
   5.2 Hvordan tenkte man om den digitale musikken?
   5.3 Nye musikkformer, fra fast fil til improvisasjon
      5.3.1 Computermusikken
      5.3.2 Lydkunst
      5.3.3 Feltopptak
      5.3.4 Elektronisk dansemusikk (EDM)
      5.3.5 Elektronika, støy og glitsj
   5.4 Institusjoner og organisasjoner
      5.4.1 Ny Musikk
      5.4.2 Henie Onstad Kunstsenter
      5.4.3 NICEM
      5.4.4 Norsk senter for teknologi i musikk og kunst (Notam)
      5.4.5 Andre sentra og organisasjoner
   5.5 Noen komponister og musikere
      5.5.1 John Persen
      5.5.2 Jøran Rudi
      5.5.3 Rob Waring
      5.5.4 Tor Halmrast
      5.5.5 Cecilie Ore
      5.5.6 Asbjørn Schaathun
      5.5.7 Rolf Wallin
      5.5.8 Mats Claesson
      5.5.9 Peer Landa
      5.5.10 Atle Pakusch Gundersen
      5.5.11 Terje Winther
      5.5.12 Geir Jenssen
      5.5.13 Per Martinsen
      5.5.14 Lasse Marhaug
      5.5.15 Helge Sten
      5.5.16 Anders Vinjar
      5.5.17 Natasha Barrett
      5.5.18 Asbjørn Blokkum Flø
      5.5.19 Maja Solveig Kjelstrup Ratkje
      5.5.20 Risto Holopainen
      5.5.21 Andre228
6 Kontroll og deltakelse – 2000 og fremover
   6.1 Teknisk utviklingsarbeid
      6.1.1 Programvare
      6.1.2 Apper
      6.1.3 Maskinvare
   6.2 Musikken
   6.3 Undervisning, veier til kunnskap
   6.4 Noen komponister og musikere
      6.4.1 Øyvind Brandtsegg
      6.4.2 Trond Lossius
      6.4.3 Christian Blom
      6.4.4 Espen Sommer Eide
      6.4.5 Jana Winderen
      6.4.6 Camille Norment
      6.4.7 Anders Tveit
      6.4.8 Andre
7 Noen komponister om egen og andres musikk
   Lasse Thoresen: Arne Nordheim Solitaire (1968) – noen lyttererfaringer
   Kjell Samkopf: Arne Nordheim Respons (1966)
   Natasha Barrett: Arne Nordheim Solitaire
   Natasha Barrett: Trade Winds (2006)
   Natasha Barrett: Nicolay Apollyon CellOrganics (1994)
   Asbjørn Blokkum Flø: Arne Nordheim Pausesignal for radio (1970)
   Asbjørn Blokkum Flø: Risto Holopainen Garbage Collection (2008)
   Lasse Marhaug: Bjørn Hatterud & Conrad Schnitzler Hirschgebrüll (2011)
   Lasse Marhaug: Elin Vister Soundscape Røst (2011)
   Anders Tveit: Jøran Rudi When Timbre Comes Apart (1995)
   Anders Tveit: Natasha Barrett … the fetters of a dream … (2002)
8 Presentasjon av forfatteren
9 Oppsummerende bemerkninger
10 Referanser og utfyllende lesing
11 Musikk og innspillinger
12 Register


ISBN 978-82-8390-013-2, 299 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt 0,9 kg, publiseringsår 2019, språk: bokmål