Kvarv, Sture: Moderne historieforståelse
Denne boken handler om det moderne historiefagets fremvekst, fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til i dag. Fremtredende historikeres bidrag til faget er presentert og problematisert. I hovedsak er det likevel norsk historieforskning og historiefaglig forfatterskap som er tema. Fremstillingen er konsentrert om det forskningsfaglige, pedagogiske miljøet ved Universitetet i Oslo. To fagdebatter presenteres og analyseres som sentrale for å forstå skillelinjene blant disse historikerne. Dette gjelder diskusjonene som fant sted i årene før og etter 1980, samt den såkalte «sannhetsdebatten» rundt regnet år 2000. I tillegg er andre sentrale skillelinjer i historieforskningen belyst. Konkret har den faginterne diskusjonen handlet om forskningen burde konsentreres om enkeltpersoners eller gruppers betydning for den historiske utviklingen. Parallelt har en diskutert om faget burde avsondres fra, eller inngå i faglige tilnærminger til samfunnsfagene. I det hele har det historiefaglige miljøet på ulike måter forsøkt å balansere hensynet til et allment publikum, i tillegg til å utvikle det teoretiske og metodiske grunnlaget for et seriøst, forskningsbasert universitetsfag.
Innhold
Kapittel 1: Introdusering av vitenskapsbegrepet
Innledning
1.1 «Vitenskap»
1.2 Problematisering av grensetrekking mellom vitenskap og andre aktiviteter
1.3 Vitenskap som «sannhetssøkende» aktivitet
1.4 Vitenskap og erkjennelse
1.5 Intersubjektivitetskravet
1.6 Konstruksjonen av «fag»
1.7 Sammendrag
Kapittel 2: Karakteristika ved faghistorien
Innledning
2.1 Historie som fag
2.2 Historie – et fag i endring
2.3 Det moderne historiefagets historie
2.4 Sammendrag
Kapittel 3: Historieforskingen
Innledning
3.1 Den historiefaglige forskningsprosessen
3.2 Studiet av det generelle og spesielle
3.3 Historie og samfunnsfagene
3.4 De to kulturer
3.5 Historismen
3.6 Sammendrag
Kapittel 4: Vitenskapelige forklaringer
Innledning
4.1 Vitenskapelige forklaringer
4.2 Historie og intensjonale forklaringer
4.3 Kausale forklaringer
4.4 Funksjonsforklaringer
4.5 Sammendrag
Kapittel 5: Historie i vitenskapsteoretisk lys
Innledning
5.1 Den tidlige positivismen
5.2 Empirisme
5.3 Positivistisk faghistorie
5.4 Historisme og klassisk hermeneutikk
5.5 Opptakten til «moderne» hermeneutikk
5.6 Den historiske skole og utviklingen av moderne hermeneutikk
5.7 Hans-Georg Gadamer
5.8 Gadamer og interpretivismen
5.9 Horisontsammensmeltning
5.10 Kulturrelativisme
5.11 Hermeneutikk før og nå
5.12 Sammendrag
Kapittel 6: Historisk tid
Innledning
6.1 Tid som grunnoppfatning
6.2 Fra «det moderne» til «det postmoderne»
6.3 Sammendrag
Kapittel 7: Historiefaglig metode
Innledning
7.1 Kildespørsmålet
7.2 Bruk av kilder i eldre historie
7.3 Kildegransking
7.4 Granskingsprosessen
7.5 Kildetyper
7.6 Sammendrag
Kapittel 8: Kuhn og Popper
Innledning
8.1 Å gjøre historien «meningsfull»
8.2 Thomas Kuhns paradigmeteori
8.3 Inkommensurabilitet
8.4 Den vitenskapelige utviklingen – brudd eller kontinuitet?
8.5 Paradigmeteoriens anvendelser på ulike fagområder
8.6 Verifisering og falsifisering
8.7 Popper, historisme og historisisme
8.8 Inspirasjonen fra Popper
8.9 Skrittvis planlegging
8.10 Kritikk av Popper
8.11 Sammendrag
Kapittel 9: Foucault og White
Innledning
9.1 Michel Foucaults historieforståelse
9.2 Foucault og moderniteten
9.3 Å stille spørsmål ved «det som tas for gitt»
9.4 Institusjonshistorie
9.5 Fra historisk «sannhet» til diskurs
9.6 Kritikk av Foucault
9.7 Hayden White som historieforteller
9.8 White og den «postmoderne» utfordringen
9.9 Kritikk av White
9.10 Sammendrag
Kapittel 10: Historieforskningen i etterkrigstiden
Innledning
10.1 Historiefagets vitenskapelige grunnlag
10.2 Kollektivisme, individualisme og rasjonalitet
10.3 Historie – et samfunnsfag?
10.4 Idiografi, nomotetisk orientering og Stein Rokkan
10.5 Et mangfoldig historikermiljø
10.6 En opptakt til et historiefaglig oppgjør
10.7 Grunnlagsteoretisk debatt
10.8 Sammendrag
Kapittel 11: Den historiefaglige «sannhetsdebatten»
Innledning
11.1 Erling Sandmo og debatten i historisk tidsskrift
11.2 Ottar Dahl
11.3 Knut Kjeldstadli
11.4 Tor Egil Førland
11.5 Sammendrag
Kapittel 12: Avslutning
Innledning
12.1 Historiefaglige begrensninger
12.2 Kravet til metode
12.3 Kildegransking
12.4 Historiefaget – et samfunnsfag?
Mitt eget sluttord
Litteratur
Personregister
Stikkordregister
Ordforklaringer
Kvarv er professor emeritus i kulturpolitikk og kulturanalyse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er utdannet dr.ing. og cand.philol. De problemstillingene som Kvarv arbeider med kan plasseres mellom samfunnsvitenskap og humaniora, ofte med utgangspunkt i «modernitet» som overordnet tema. Hans kompetanseområder er kulturanalyse, vitenskapsteori, samfunnsvitenskapelig metode, samfunnsplanlegging og kulturpolitikk. Hans siste bokutgivelse er Vitenskapsteori – tradisjoner, posisjoner og diskusjoner, 2. utgave – 3. opplag. Novus forlag, Oslo 2021.
Finnes i følgende formater:
Papirbok: ISBN 978-82-8390-119-1, 200 sider, heftet, format: 24x17 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2023, språk: bokmål
Åpen tilgang på omp.novus.no
