Feiken, Judith og Roel Jonkers: DIAS (Diagnostisk verktøy for taleapraksi)
DIAS er et testverktøy for diagnostisering av ervervet taleapraksi hos voksne.
Ved hjelp av DIAS kan man fastslå taleapraksi, og avgrense denne vansken mot afasi og dysartri. Man kan vurdere om spesifikke symptomer på taleapraksi er tilstede, og måle taleapraksiens alvorlighetsgrad. Verktøyet egner seg også forå evaluere effekten av tiltak, ved at man kan undersøke om de spesifikke symptomene ved gjentatt testing fortsatt er til stede.
DIAS består av håndbok, testmappe og skåringsark – samlet på ett sted i en spiralperm.
Håndboken inneholder nødvendig informasjon for gjennomføringen av DIAS, skåring av resultatene og tolkning av skårene.
Håndboken har også en teoridel som beskriver detteoretiske og psykometriske grunnlaget for testverktøyet og hvilke avveininger som er gjort for å avgrense taleapraksi mot oralapraksi, afasi og dysartri.
DIAS er tilrettelagt for norsk ved Statped, Sunnaas sykehus HF, Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Oslo Universitetssykehus HF.
Dette prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam. Prosjektet har vært gjennomført via Afasiforbundet i Norge.
Innholdsfortegnelse
Forord
1. Introduksjon
Del I: Praktisk del
2. Mål og innhold
2.1. Målsetning og målgruppe
2.2. Innhold
2.2.1. Kontroll over artikulasjonsmuskulatur (deltest 1)
2.2.2. Artikulasjon av språklyder (deltest 2)
2.2.3. Diadokokinese (deltest 3)
2.2.4. Artikulasjon av ord (deltest 4)
3. Gjennomføring
3.1. Forberedelse
3.2. Gjennomføring av testen
3.2.1. Kontroll over artikulasjonsmuskulatur (deltest 1)
3.2.2. Artikulasjon av språklyder (deltest 2)
3.2.3. Diadokokinese (deltest 3)
3.2.4. Artikulasjon av ord (deltest 4)
4. Skåring
4.1. Skåring av deltestene
4.1.1. Kontroll over artikulasjonsmuskulatur (deltest 1)
4.1.2. Artikulasjon av språklyder (deltest 2)
4.1.3. Diadokokinese (deltest 3)
4.1.4. Artikulasjon av ord (deltest 4)
4.2. Sammendrag av skåringsregler
4.2.1. Symptomskårer
4.2.2. Alvorlighetsgradskårer
5. Tolkning av skårer
5.1. Tolkning av symptomskårer
5.1.1. Kontroll over artikulasjonsmuskulatur (deltest 1)
5.1.2. Artikulasjon av språklyder (deltest 2)
5.1.3. Diadokokinese (deltest 3)
5.1.4. Artikulasjon av ord (deltest 4)
5.2. Taleapraksi
5.3. Tolkning av alvorlighetsgradskårer
5.4. Vesentlig endring
6. Praktiske eksempler
6.1. Pasient 1: Kartlegging av taleapraksi og dens alvorlighetsgrad
6.2. Pasient 2: Sammenlikning av testresultater fra to tidspunkter
Del II: Teoretisk del
7. Testkonstruksjon
7.1. Teoristyrt og trinnvis testkonstruksjon
7.2. Trinn 1: Undersøkelse av behov for kartleggingsverktøy blant logopeder i Nederland
7.3. Trinn 2: Søk i litteraturen etter eksisterende kartleggingsverktøy
7.4. Trinn 3: Søk i litteraturen: status i forskningen om taleapraksi
7.4.1. Oralapraksi som grunnlag for taleapraksi
7.4.2. Språkbaserte vansker som grunnlag for taleapraksi
7.4.3. Den motoriske planleggingens rolle ved taleapraksi
7.5. Trinn 4: Presisering av definisjonen på taleapraksi
7.6. Trinn 5: Fastsetting av de spesifikke symptomene på taleapraksi
7.6.1. Direkte symptomer
7.6.2. Indirekte symptomer
7.6.3. Symptomer med flere underliggende vansker
7.7. Trinn 6: Valg av alvorlighetsmål
7.8. Trinn 7: Valg av oppgaver
7.9. Hva måler testen?
7.9.1. Forhold til andre tester
7.9.2. Operasjonalisering av hva testen måler
7.10. Valg av deltester og testledd
7.11. Pilotstudie
7.12. Utforming og forsøksgruppe
8. Reliabilitet
8.1. Intern konsekvens
8.2. Inter-raterreliabilitet
8.3. Intra-raterreliabilitet
8.4. Test-retest-reliabilitet
8.5. Sammendrag
9. Validitet
9.1. Begrepsvaliditet
9.1.1. Intern struktur
9.2. Kriterievaliditet
9.2.1. Differensiell validitet: symptomskårer
9.2.2. Differensiell validitet: alvorlighetsgradskårer
9.2.3 Respons
Etterord
Vedlegg: Normtabeller
ISBN 978-82-8390-035-4, 165 sider, spiralinnbundet
Format: 24x29,7 cm, vekt 1,25 kg, publiseringsår 2020, språk: bokmål
