Lombnæs, Andreas G.: Seg selv - Subjektfremstillinger i norsk litteratur
Hvordan finne seg selv? Jeg, selv, identitet, subjekt — alminnelige ord for våre mest intime erfaringer, hva viser de til? Mellom filosofiens ulike svar og våre egne forvirrende livsprosjekter danner diktningen en bru. Hva sier litteraturen om den unnflyende størrelsen som antas å utgjøre kjernen i vårt eget vesen?
For å vise spennet i oppfatningen av subjektet og prøve å innsirkle denne paradoksale størrelsen går Seg selv inn på noen viktige tekster i norsk litteratur. Med avspark i Hamsuns Sult og Wergelands selvpresentasjon ”Mig Selv”fokuseres subjektfremstillingen i så ulike tekster som Soga om Gisle Sursson, Dorothea Engelbretsdatters salmer, Holbergs komedie Erasmus Montanus, Wergelands dramatiske dikt Skabelsen, Bjørnsons bondefortelling Arne, Ibsens Brand og Peer Gynt, romaner av Hamsun, Amalie Skram, Sigrid Undset, Dag Solstad og Olaug Nilssen, dikt av Obstfelder, Bull, Jacobsen, Hofmo, Brekke og Vold, samt ´grafiske dikt´ fra Gunnar Wærness´ Bli verden.
INNHOLD
Forord 9
0 FORSPILL I MØRKE 13
Knut Hamsun: Sult (1888/1890)
1 DET PROBLEMATISKE SUBJEKTET 21
Boklærd eller selvlærd? Erasmus Montanus og Jacob (Hol)Berg (1723) 24
To slags subjekter 29
Overvåking og selvovervåking 31
Meg: jeg’et som objekt 34
Skjult subjekt, synlig representasjon 38
Subjektets nødvendighet 41
Det dobbelte subjekt. Henrik Wergeland: «Mig Selv» (1841) 48
Selvet «udenfor Ansigtet» og «i mit Indre» 53
Subjektets paradokser 56
2 FØR SUBJEKTET – OG ETTER? 59
Soga om Gisle Sursson (ca 1245) 59
Folkeeventyr 67
Olaug Nilssen: Få meg på, for faen (2005) 71
3 SUBJEKTET DANNES 79
Subjektivitet som synd. Dorothe[a] Engelbretsdatter (1678) 79
«Gaaden: Gud, hvis Knude er mig Selv –». Henrik Wergeland: Skabelsen (1830) 86
Skaper-ordet 90
Ånden er en grav 96
Menneskets naturlige evner 101
Transcendensens problem 103
Guds to ansikter 106
Skapende ord 107
Knuden … mig Selv 109
4 SUBJEKTETS STORHET OG FALL 115
Det sosiale subjekt. Bjørnstjerne Bjørnson: Arne (1858) 115
«Sig selv at døde.» Henrik Ibsen: Brand (1866) og Peer Gynt (1867) 125
Det enhetlige og splittede jeg 130
Offer og overskridelse 135
Skrittet mot alt – og intet 137
Sejr i Nederlag 141
Gjenfødelse og gjengjeldelse 147
Innkapsling og sprengning av selvet 149
«største Sejr er Nederlag!» 153
5 SELVISCENESETTELSE OG -BEDRAG 159
Knut Hamsun: Mysterier (1892) 159
Jakten på det substansielle subjektet 163
Forførelse og selvbedrag 166
Den andres kjærlighet 171
Kjærlighet og/eller liv 174
Skjønnhet og sannhet 176
Subjektets knute 185
6 REALISTISKE SUBJEKTER 189
Subjekt som motstand. Amalie Skram: Professor Hieronimus og Paa St. Jørgen (1895) 189
Selvstendig, selvidentisk og selvoverskridende. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter (1920-1922) 199
Loven og overtredelsen 202
Begjær og overskridelse 208
Det naturlige menneske: avkall og sonoffer 211
Tilbakekalling og gjentakelse av skapelsen 214
Naturlig og over-naturlig 216
7 TOMHETENS DESPERASJON – OG FRIHET.
Jeget i lyrikken 1893–1973 219
Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser» og «Ene» (1893) 219
Olaf Bull: «Winnymere» (1924) 224
Rolf Jacobsen: «Flyvemaskiner» (1933) 229
Gunvor Hofmo: «Å det å vende tilbake» (1948) 232
Paal Brekke: En brokke av kaos… (1949) 234
Jan Erik Vold: spor, snø (1970) og Bok 8: LIV (1973) 241
8 FORTVILET Å SKAPE SEG SELV.
Subjektets vilkår hos Dag Solstad 251
Å skape seg selv gjennom Historien 252
Kierkegaards eksistensialisme og Mao-dyrkelse som selvets fundament 256
Å skape seg selv 262
Den episke vending og tapet som fundament 265
Å ofre seg til seg selv 270
«et riss i tilværelsen» 272
9 VERDEN OG JEG 275
Gunnar Wærness: Bli verden (2007) 275
Utvikling som dialog 278
Skapt eller skapende 281
Den hybride teksten 282
Fugl og fisk 283
Jeger og bytte: dialog med døden 287
Jeget: sammenheng og splittelse 289
Det egne hos den andre 292
Sol og måne: identitet og brudd 296
Det tredje 297
10 SUBJEKTET ER DØDT † LEVE SUBJEKTET! 303
11 Anvendt litteratur 317
ISBN 978-82-7099-834-0, 325 sider, heftet
Format: 15,5x23 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2015, språk: bokmål