Nordberg et al. (red.): Myndighet og medborgerskap
Festskrift til Gro Hagemann på 70-årsdagen 3. september 2015
På kritisk og ofte utfordrende vis har Gro Hagemann preget historiefaget og kjønnsforskningen i flere tiår. Denne boken reflekterer og diskuterer en rekke av de temaene hun har arbeidet med. Den handler om politikk, arbeid, kunnskap og vitenskap, og om samfunnsutviklingens kjønnsdimensjoner. Tittelen, Myndighet og medborgerskap, viser til det prekære i det å tre inn i det offentlige rom: myndigheten som kreves, aksepten som må vinnes, makt og muligheter som gripes – og tapes.
Boken gir en introduksjon til det fagfeltet Hagemann har skapt i møtet mellom sosialhistorie, politisk historie, vitenskapshistorie og kulturhistorie, og presenterer deretter en rekke artikler av internasjonale og norske forskere fra ulike fagområder. De retter nye og kritiske søkelys på det siste hundreårets norske historie og på de debattene som har vært ført om denne historien både i samfunnet generelt og i akademia spesielt. Den henvender seg til alle med interesse for moderne samfunnshistorie og for forskningens premisser og betingelser.
Myndighet og medborgerskap er et festskrift til Gro Hagemann på 70-årsdagen høsten 2015.
Innhold
Myndighet og medborgerskap 9
Authority and citizenship. Essays in honour of Gro Hagemann. Preface 19
Joan W. Scott, The enduring feminism of Gro Hagemann 23
I Politisk medborgerskap 29
Nina Javette Koefoed, Maskulint medborgerskab. Politisk og deltagende medborgerskab i Danmark mellem 1849 og 1915 31
Klas Åmark, Medborgarskapets gränser 45
Hilde Sandvik, Myndighet og ansvar: historisk kjønnsperspektiv på politiske og personlige rettigheter 57
Eirinn Larsen, From Economic to Political Citizenship: The Female Vote Revisited 71
Narve Fulsås, Etter grunnlovsjubileet: Nasjonalhistorie og nasjonens andre 85
Alice Kessler-Harris, Altering the Meaning of Women’s Citizenship: Trans-Atlantic Thoughts 97
II Det moderne gjennombruddets døtre 111
Jan Eivind Myhre, Sosial likhet på 1800-tallet: Et forstadium til den norske modellen? 113
Ida Blom, Definisjonsmakt og ideologi. En diskusjon i Bergen 1885 – 1886 129
Erling Sandmo, Lærerinnenes nysgjerrighet. Foreningsliv og kvinnefellesskap i Bergen tidlig på 1900-tallet 141
Erla Hulda Halldórsdóttir, The Modern Woman: A Representation of the Unfeminine 157
Inger Elisabeth Haavet, Filantropi og seksualpolitikk: Katti Anker Møllers moderskapsfeminisme 173
Anne Lise Ellingsæter, Politisering av foreldreskap: Likestilling, anerkjennelse og valgfrihet 185
Anne Marit Myrstad, «Kvinnens plass» – mors yrkeskarriere som filmatisk konflikt 197
III Fruktbare disipliner 211
Kirsti Niskanen, Som ”en virvel i den moderna strömmen” - den svenska nationalekonomen Karin Kocks (avvisade) forskarpersona 213
Kari H. Nordberg, Nic Waal og kvinnens seksuelle frigjørelse 227
Kerstin Bornholdt, A room of her own? Pathologies of housework and the modern kitchen 241
Synne Corell, Med minoritetsperspektiv på kvinnehistorien 257
IV Kapitalisme, lønnsarbeid og kjønnsarbeidsdeling 269
Hege Roll-Hansen, Kiærs dilemma. Kjønn, arbeid og forsørgelse i folketellingene 271
Knut Kjeldstadli, En ny arbeidslivets historie? 281
Veronique Pouillard, “The French worker is honest”:the debate on the employees’ responsibility in the interwar fashion industry 293
Eloisa Betti, Making working women visible in the 1950s Italian labour conflict. The case of the Ducati factory 311
Liza Reisel og Mari Teigen, Kontinuitet og endring – kjønnsdeling på arbeidsmarkedet 323
Bibliografi 339
Forfatterliste 351
Tabula gratulatoria 353
ISBN 978-82-7099-819-7, 358 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,7 kg, publiseringsår 2015, språk: norsk/svensk/dansk/engelsk (English)
