Papendorf, Knut: Siktet som tyskertøs - Rettsoppgjøret i videre forstand

Papendorf, Knut: Siktet som tyskertøs - Rettsoppgjøret i videre forstand

  • 260,00 kr
    Enhetspris per 
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.


Mange «tyskerjenter», altså norske kvinner som hadde vært sammen med en eller flere tyske soldater, ble internert etter frigjøringen. Disse unge kvinnene hadde, ved siden av å ha vært sammen med en eller flere tyske soldater, ofte også hatt «tyskerarbeid». Som det vil bli vist i denne boka skulle begge disse forhold spille en avgjørende rolle i politiets håndtering av sakene.

Hjemlene for å internere disse kvinnene var de såkalte beskyttelses- og smitteanordninger. Den såkalte beskyttelsesanordningen åpnet opp for å internere kvinner «som blir eller befryktes å ville bli utsatt for overlast fra befolkningens side på grunn av formodning om unasjonalt sinnelag». Politiet sto for praktiseringen av denne anordningen. Med den såkalte smitteanordningen var det anledning til internere kvinner man antok var smittet med en kjønnssykdom «på sykehus eller annet sted … når … det er skjellig grunn til å frykte for at vedkommende vil komme til å smitte andre». Denne anordning ble praktisert av helsemyndighetene. I materialet som ligger til grunn for denne boka er internering med hjemmel i beskyttelsesanordningen best dokumentert. Aanalysen vil derfor også i høy grad fokusere på politiets og Rikspolitisjefens praktisering av denne anordningen.

At interneringen av disse unge kvinner i realiteten oftest betydde en sanksjonering eller avstraffelse utenfor strafferetten, er påstått og delvis empirisk behandlet tidligere, for eksempel i Grøtnæs’ prisverdige skisse (1986), Helgesens glimrende analyse (1990), Olsens omfattende studie (1998) og sist i Pedersens studie (2012). Med det kan man si at det er tydelig at disse kvinnene, ved å bruke interneringsinstrumentet, i realiteten ble straffet. Men det som mangler er en mer inngående undersøkelse av disse anordningene under rettskildehensyn samt deres konkrete praktisering og bruk av spesielt politiet som kvasi-strafferettslige inngrepshjemler. Og i tillegg: ikke bare menigmann på gata, men politiet med Rikspolitisjefen og med dette også Justisdepartementet i spissen, var delaktig i en, som denne undersøkelsen vil vise, i realiteten rettsstridig kvasi-strafferettslig sanksjonering av en nærmest forsvarsløs gruppe i samfunnet.


Innhold

Forord 9


Del 1: Rettsoppgjøret i videre forstand

1. Innledning 13
2. Tall fra rettsoppgjøret generelt 16
3. Rettsoppgjøret i videre forstand med tanke på de såkalte tyskerjentene 19

Ekskurs 1: Hårklipping og andre overgrep i et kjønnsperspektiv 25

Ekskurs 2: Norges utplyndring for å realisere en overmektig okkupants krigsmål 31

   3.1 Domfellelse på grunn av landssvik? 33
   3.2 Utvei: Anordnings- og interneringsløsningen 36
      3.2.1 De provisoriske anordningers lovgyldighet eller mer generelt spørsmålet om Londonregjeringens lovgivningsmyndighet 38

Ekskurs 3: Professor Skeies innvendinger mot bruk av nødrettskonstruksjonen for å legitimere bruk av provisoriske anordninger 43

      3.2.2 Provisorisk anordning om polititjenesten i Norge under krigen av 26. februar 1943 («beskyttelsesanordningen») 46
         3.2.2.1 Første juridisk-baserte kritikk mot beskyttelsesanordningen 52
      3.2.3 Provisorisk anordning av 12. Juni 1945 om åtgjerder mot kjønnssykdommer («smitteanordning») 55
         3.2.3.1. Smitteanordningen og dens lovmessige forløper 55
         3.2.3.2 Talloversikt over behandlingen 64
         3.2.3.3 Departementsinterne vurderinger av inter­nering, kritikk og motstand mot anordningens praksis 68


Del 2: Overgang fra krig til fred

4. Tiden like før og etter frigjøringen 71
   4.1 Sett med en tysk soldats øyne som hadde norsk kjæreste 71
   4.2 Sett med en norsk kvinnes øyne i tysk tjeneste 74

5. Problemene forbundet med å bygge opp et ubelastet politi 75


Del 3: Hvordan håndterte politiet beskyttelsesanordningen

6. Noen metodiske overveielser 85

7. «Tyskerjentene» 92
   7.1 Kvinnenes sosiale bakgrunn og arbeidssituasjon før og etter okkupasjonen 92
   7.2 Mer om kvinnenes sosiale bakgrunn, politisk innstilling, forhold til tyske soldater og annet 96

8. Politiets etterforskning av «tyskerjentene» 104
   8.1 Internering begrunnet i overlast og amper stemning i kvinnens omgivelser 105
   8.2 Politiets håndtering av beskyttelsesanordningens § 6 112 Det utvidede anvendelsesområdet 123
   8.3 Andre faktorer når det gjelder en i praksis skjerpelse av interneringen 128
   8.4 Motstand 134
      8.4.1 Familiens motstand mot internering av kvinnen 135
      8.4.2 Kvinnens individuelle motstand samt intervensjoner fra omgivelsene 139
      8.4.3 Forskjellige motstandsformer med advokat koblet inn 148

9. Et sent forsøk på å rydde opp 162
   9.1 «Glemte saker», sommel, rot og «feilplasseringer» 162
   9.2 Forhistorien og masseekspedering 167
   9.3 Opprydding i saksgangen 169


Del 4: Noen tanker om vold og avslutning

10. Oppsummering og noen tanker om vold 175
   10.1 Oppsummering 175
   10.2 Noen tanker om vold 182
      10.2.1 Voldens monopolisering 185
      10.2.2 Voldsfenomener og -praksis 187


Epilog 193

Litteratur 197

Etterord av Hans Petter Graver 203


ISBN 978-82-7099-810-4, 207 sider, heftet
Format: 14,5x20,5 cm, vekt 0,3 kg, publiseringsår 2015, språk: bokmål

Liquid error: Could not find asset snippets/sh_cfm-product-snippet.liquid