Eide, Kristin Melum (red.): Norsk andrespråkssyntaks

  • 435,00 kr
    Enhetspris per 
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.

Kun 0 igjen!

Språkevnen definerer mennesket som art. Ingen andre arter vi kjenner til, har et slikt kreativt verktøy til sin rådighet for å kunne flytte informasjon og kunnskap fra en hjerne til en annen, og som dessuten kan uttrykke tanker, følelser og meninger.







Vi antar at evnen til språk må være medfødt hos mennesket, og at språkevnen modnes i individet i løpet av de første leveårene, under ytre påvirkning. Når en ser på de ulike artene på jorda, er det ikke uvanlig at det finnes et slikt samspill mellom medfødte forutsetninger og ytre påvirkning. Noe helt annet er det med andrespråkstilegnelse. Noe lignende finnes ikke i hele dyreriket, det finnes ingen annen art enn mennesket som lærer seg noe som ligner på et andrespråk. Å studere andrespråkstilegnelse er dermed unikt på minst to måter; for det første involverer det språkevnen, som er unik for mennesket. For det andre involverer det en type sekundær bruk av et medfødt “instinkt” som også er helt unik i jordas artsmangfold.

I denne boka finner du ti nyskrevne artikler om norsk som andre­språk. Vi håper vi gjennom disse ti artiklene klarer å formidle noe av den fascinasjonen vi føler for fagfeltet språktilegnelse, andrespråkstilegnelse, og norsk som andrespråk. De ti artiklene gir glimt inn i den norske forskningsfronten på dette feltet, men denne forskningen har definitivt et internasjonalt fundament, og vi gjengir derfor viktige internasjonale studier som vår egen forskning bygger på. Vi har også lagt vinn på å vise fram de nyeste teoriene innenfor fagfeltet. Dermed vil boka være en nyttig kilde til oppdatert teoretisk innsikt for enhver som arbeider innenfor dette feltet; om du studerer norsk som andrespråk, eller prøver å lære et andrespråk.

Innhold

Innledning 13
av Kristin Melum Eide

Kapittel 1: Kompetanse og performanse: kunnskap og produksjon av Kristin Melum Eide og Guro Busterud

1.1 Innledning 19

1.2 Den chomskyanske revolusjonen i språklæringsteori 22

1.3 Alt annet enn en tabula rasa 25

1.4 UG, stimuli og parametersetting 31

1.5 En kritisk periode for språklæring? 37

1.6 Er UG aktivt i andrespråksinnlæring? 41

1.7 Forskningsobjektet og datagrunnlaget 45

1.8 Sammenfatning 53

Litteraturliste 54


Kapittel 2: UG-basert andrespråksteori og syntaktisk struktur av Tor A. Åfarli

2.1 Generativ grammatikk og andrespråksteori 60

2.1.1 Terminologi 60

2.1.2 Universell grammatikk og internalisert grammatikk 63

2.1.3 Kritisk periode 66

2.2 Transfer og aksess ved S2-innlæring 66

2.2.1 Starttilstand og sluttilstand 66

2.2.2 S1 som starttilstand ved S2-innlæring? 68

2.2.3 UG som starttilstand ved S2-innlæring? 69

2.2.4 Både S1 og UG som starttilstand ved S2-innlæring? 71

2.3 Syntaktisk struktur og representasjon, i norsk og i andrespråksanalyse 72

2.3.1 Generativ syntaks 72

2.3.2 Frasestruktur og VP 73

2.3.3 TP 75

2.3.4 CP 77

2.3.5 Verbflytting, tematisering og V2 79

2.3.6 Funksjonelle projeksjonar og verbflytting i N2 82

2.4 S1-innlæring, S2-innlæring og modning 85

2.4.1 S1-innlæring og syntaktisk modning 85

2.4.2 S2-innlæring og syntaktisk modning 87

2.4.3 UGs rolle og ekstern negasjon 88

2.4.4 Modning og minimale tre 89

2.5 Samanfatning 92

Litteraturliste 93

Kapittel 3: UG-basert andrespråksteori og leddstillingsvariasjon av Tor A. Åfarli

3.1 Minimale tre og innlæring av strukturen til VP 96

3.1.1 SOV-språk og SVO-språk 96

3.1.2 Tysk som eit SOV-språk med V2 98

3.1.3 Transfer av leddstilling i VP: S2 = tysk 102

3.1.4 Argument mot minimale tre 105

3.2 Transfer i den funksjonelle delen av setningsstrukturen 105

3.2.1 Full transfer? 105

3.2.2 Leddstillingsvariasjon i to SVO-språk: norsk og engelsk 106

3.2.3 Transfer av tempustilordning frå T til V: S1 = engelsk, S2 = norsk 114

3.2.4 Transfer av verbflytting frå V til T: S1 = fransk, S2 = engelsk 119

3.2.5 Transfer og S3-innlæring: frå V2 i svensk til V2 i tysk, direkte og via engelsk 121

3.3 Full transfer og full aksess, og ulikskapar mellom S1- og S2-innlæring 122

3.3.1 Full transfer? 122

3.3.2 Manglande bøying på overflata 124

3.3.3 Starttilstand og modning ved S1- og S2-innlæring 126

3.3.4 Subjekt og nominativ kasus ved S2-innlæring 128

3.4 Samanfatning 131

Litteraturliste 132


Kapittel 4: Tilegnelse av verbale kategorier av Kristin Melum Eide

4.1 Innledning 135

4.2 Leksikalske verb, funksjonelle verb og faser i andrespråk 138

4.3 Tempus og aspekt 145

4.3.1 Tempus 145

4.3.2 Aspekt 150

4.4 Modus og modalitet 155

4.5 Overlapp og interaksjon mellom de ulike TMA—kategoriene 161

4.6 Finitthet og V2 167

4.6.1 Finittkategoriens kritiske karakter: Hagen (2001) 167

4.6.2 Finitthet og V2-regelen i førstespråk og andrespråk 169

4.6.3 Finitthet og norsk som andrespråk: noen nyere studier 176

4.7 Tilegnelse av tempus, modalitet, aspekt: universelle trekk 183

4.8 Sammenfatning 189

Litteraturliste 189


Kapittel 5: Anaforer; relasjonen mellom nominaler og finitthet av Guro Busterud

5.1 Innledning 197

5.2 Begrepsavklaring 198

5.2.1 Bindingsprinsippene, styringskategori, binding og c-kommando 200

5.2.2 Prinsipp A 203

5.2.3 Prinsipp B 205

5.3 Anaforvariasjon og anaforsystemet i norsk 206

5.3.1 Langdistansebinding 209

5.3.2 Lokale anaforer 212

5.3.2.1 Seg selv 212

5.3.2.2 Verbets argumentstruktur 213

5.3.2.3 Ikke-argument-seg 214

5.3.3 Foreløpig sammenfatning 216

5.4 Andrespråkstilegning av anaforer 217

5.4.1 Parameterresetting og UG-tilgang 217

5.4.1.1 Tempus-infinitiv asymmetrien (TIA) 221

5.4.2 Metodologiske utfordringer 230

5.4.3 Andrespråkstilegning av norske anaforer 234

Litteraturliste 236


Kapittel 6: Nyere andrespråksteorier av Fufen Jin, Kristin Melum Eide og Guro Busterud

6.1 Innledning 241

6.2 Uriktig tilegnelse av funksjonelle trekk: FFFH-hypotesen 245

6.2.1 Hawkins og Chan (1997) 245

6.2.2 Hawkins (2004): oppdatering av FFFH 252

6.2.3 Franceschina (2001) 255

6.3 Full Transfer, Full Aksess (FTFA) 259

6.3.1 Schwartz og Sprouse (1994, 1996) 259

6.3.2 Hypotesen om manglende synlig bøying, MSIH (Lardiere 1998) 262

6.3.3 Mer FTFA: White et al. (2004) 264

6.3.4 Hypotesen om prosodisk overføring, Prosodic Transfer Hypothesis; PTH (Goad et al. 2003; Goad og White 2006) 268

6.4 Oppsummering av FFFH og FTFA-teoriene 271

6.5 Nyere teorier om tredjespråkstilegnelse (S3-teorier) 273

6.5.1 Forskjeller mellom andrespråk (S2) og tredjespråk (S3) 273

6.5.2 Kumulativ forsterkning: Cumulative-Enhancement Model (CEM) 274

6.5.3 Andrespråkets status i S3-tilegnelse: L2 Status Factor 277

6.5.4 Typologisk forrang: Typological Primacy Model (TPM) 281

6.5.5 Sammenfatning: tredjespråksteorier 282

Litteraturliste 283


Kapittel 7: Tilegnelse av nominale kategorier av Fufen Jin og Kristin Melum Eide

7.1 Innledning 287

7.2 Kongruenstrekk i nominalfraser 288

7.2.1 Nominalfraser i førstespråkene og målspråket norsk 288

7.2.2 Kongruenstrekk i norske nominalfraser 296

7.2.3 Kongruenstrekk i nominalfraser i italiensk og spansk 298

7.2.4 Foreløpig oppsummering 301

7.3 Teoretisk utgangspunkt 303

7.4 Andrespråkstilegning av norske nominalfraser 304

7.4.1 Informantene i eksperimentet 304

7.4.2 Eksperimentet 306

7.4.3 Resultater 307

7.4.3.1 Informantenes gjennomsnittsscore 307

7.4.3.2 Adjektivbøying 308

7.4.3.3 Bestemte artikler 309

7.4.3.4 Oppsummering av resultatene 311

7.5 Våre resultater sett opp mot ulike nyere andrespråksteorier 312

Litteraturliste 321


Kapittel 8: Andrespråk og uttale av Olaf Husby

8.1 Uttale og uttaleundervisning 325

8.1.1 Hvorfor er uttaleundervisning viktig? 327

8.1.2 Uttalens plass i norsk som andrespråk 328

8.1.3 Mål for uttaleundervisningen i norsk som andrespråk 330

8.1.4 Uttaleundervisning i historisk perspektiv 331

8.1.5 Sosiofoner 337

8.2 Hva skal læres? 339

8.2.1 Målbeskrivelser 340

8.2.2 Produksjon 341

8.2.2.1 Segment 342

8.2.2.2 Stavelse 344

8.2.2.3 Prosodi 346

8.2.2.4 Trykk 346

8.2.2.5 Varighet - vokal 347

8.2.2.6 Tone 348

8.2.2.7 Intonasjon 348

8.2.2.8 Rytme 348

8.3 Faktorer som kan ha innflytelse på utviklingen av uttaleferdigheter i andrespråket 349

8.3.1 Innlærerrelaterte faktorer 349

8.3.1.1 Alder 349

8.3.1.2 Ankomstalder 352

8.3.1.3 Oppholdstid 353

8.3.1.4 Kjønn 353

8.3.1.5 Læringstil og -strategi 353

8.3.1.6 Motoriske ferdigheter hos voksne 353

8.3.2 Psykologiske faktorer 354

8.3.2.1 Informasjonsbehandling 354

8.3.2.2 Personlighet 356

8.3.2.3 “Språkøre” – Language aptitude 356

8.3.2.4 Hukommelse 357

8.3.2.5 Musikalitet 357

8.3.2.6 Motivasjon 357

8.3.2.7 Identitet 358

8.3.2.8 Selvovervåking 358

8.3.3 Sosiale faktorer 359

8.3.3.1 Eksponering overfor andrespråk 359

8.3.3.2 Språkbruksmønster 360

8.3.3.3 Sosiolingvistiske og stilistiske forhold 360

8.3.3.4 Kulturell og sosial avstand 361

8.3.3.5 Sosial aksept og sosial avstand 361

8.3.4 Pedagogiske faktorer 361

8.3.4.1 Lærerens kompetanse 361

8.3.4.2 Formell instruksjon 362

8.3.4.3 Persepsjon og produksjon 363

8.3.4.4 Tilegnelsesrekkefølge 363

8.3.4.5 Minimale par 363

8.3.4.6 Nedenfra-og-opp eller ovenfra-og-ned 363

8.3.4.7 Integrert – segregert uttaleundervisning 364

8.3.4.8 Datastøttet uttaleundervisning 364

8.3.4.9 Visualisering 365

8.3.4.10 Notasjonssystemer 366

8.3.4.10.1 Ortografi 366

8.3.4.10.2 Transkripsjon 367

8.3.4.10.3 Translitterasjon 367

8.3.5 Lingvistiske faktorer 368

8.3.5.1 Lydsystemet 368

8.3.5.2 Morsmålets rolle 368

8.3.5.3 Universelle trekk 369

8.3.5.4 Markerthet 370

8.3.5.5 Lignende og nye språklyder 370

8.4 Modeller for tilegnelse av andrespråksfonologi 370

8.4.1 Kontrastiv analysehypotese – KAH 372

8.4.2 Markedness differential hypothesis – MDH 373

8.4.3 Speech learning model – SLM 374

8.4.5 Perceptual assimilation model – PAM 375

8.4.6 Feature Competition Model – FCM 377

8.4.7 Native language magnet – NLM 377

8.4.8 Optimalitetsteori OT 379

8.5 Norske forhold 380

8.5.1 Uttaleundervisning – norsk som andrespråk 380

8.5.2 Lærebøker 381

8.5.3 Uttaleanvisning i ordbøker og lærebøker 382

8.5.4 Evaluering 384

8.5.5 Norsk forskning 385

8.6 Sammenfatning 386

Litteraturliste 387


Kapittel 9: Andrespråkstilegnelse: anvendt og teoretisk perspektiv av Olaf Husby

9.1 Innledning 401

9.1.1 Anvendte vitenskaper: Teori- og problembaserte 401

9.1.2 Anvendt språkvitenskap – bakgrunn 403

9.1.2.1 Underdisipliner 405

9.1.3 Andrespråksforskning – egen disiplin? 407

9.2 Andrespråksforskning 408

9.2.1 Hva menes med “andre-”? 409

9.2.2 Hva menes med “-språk-”? 410

9.2.3 Hva menes med “-tilegnelse”? 410

9.2.4 Hva kalles den som tilegner seg andrespråket? 411

9.3 Andrespråksfeltet – historisk bakgrunn 412

9.3.1 1950-tallet 414

9.3.2 1960- og 1970-tallet 417

9.3.2.1 Førstespråkstilegnelse 418

9.3.2.2 Andrespråkstilegnelse: Feilanalyse 420

9.3.2.3 Mellomspråk 420

9.3.2.4 Morfemstudier 420

9.3.2.5 Identitetshypotesen 421

9.3.2.6 Monitormodellen 421

9.3.2.7 Akkulturasjonsmodellen 423

9.3.4 1980-tallet og videre 423

9.4 Merkesteiner 425

9.4.1 Nativistisk perspektiv 426

9.4.2 Kognitivt perspektiv 426

9.4.3 Typologisk perspektiv 427

9.4.4 Funksjonelt/pragmatisk perspektiv 427

9.4.5 Interaksjonelt perspektiv 427

9.5 Andrespråksforskning – sammenfatning 428

Litteraturliste 430


Kapittel 10: Norsk som andrespråk. Undervisning og forskning av Olaf Husby

10.1 Innledning 437

10.1.1 Betegnelser på fagområdet 439

10.2 Undervisning 440

10.2.1 Norsk som fremmedspråk 440

10.2.2 Norsk som andrespråk 442

10.2.3 Planverk og undervisningspraksis 444

10.2.3.1 Barnehage 444

10.2.3.2 Grunnskole 445

10.2.3.2.1 Mønsterplan for grunnskolen M74. 446

10.2.3.2.2 Mønsterplan for grunnskolen M87. 448

10.2.3.2.3 Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen L97. 449

10.2.3.2.4 Kunnskapsløftet 451

10.2.3.2.5 Kartleggingsverktøy 452

10.2.3.3 Videregående skole 453

10.2.3.3.1 Reform 94 454

10.2.3.3.2 Rekruttering til videregående utdanning 454

10.2.3.3.3 Kunnskapsløftet 2006 455

10.2.3.4 Voksenopplæring 456

10.2.3.5 Universiteter og høyskoler 458

10.2.3.5.1 Praktiske språkkurs 459

10.2.3.5.2 Lærebøker - praksisfeltet 460

10.2.3.5.3 Nettbaserte tilbud 461

10.2.3.5.4 Studiefaget norsk som andrespråk 461

10.2.3.5.5 Minoritetsspråklige andrespråkslærere? 463

10.2.4 Evaluering av skoleprestasjoner 464

10.2.4.1 Evalueringer av offentlige undervisningstilbud 465

10.3 Forskningsfeltet 468

10.3.1 Framveksten av et nytt forskningsfelt 468

10.3.2 Faglige retninger og forskningsområder 470

10.3.3 Lærebøker - fagstudiet 472

10.3.4 Forskningsprosjekter 473

10.3.5 Konferanser 474

10.3.6 Tidsskrifter 475

10.3.7 Nettsteder 476

10.4 Sammenfatning 478

Litteraturliste 478


Forfatterliste 489


ISBN 978-82-7099-818-0, 489 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,8 kg, publiseringsår 2015, språk: bokmål/nynorsk

Liquid error (snippets/sh_cfm-theme-snippet line 2): Could not find asset snippets/sh_cfm-product-snippet.liquid