Olaussen, Leif Petter: Hva synes folk om straffenivået - En empirisk undersøkelse

Stortinget skjerpet fengselsstraffene for voldspreget kriminalitet betydelig i 2010. De folkevalgte mente at dette var i samsvar med folks rettsfølelse. De hadde imidlertid ikke sørget for at det fantes en undersøkelse som kunne belyse hvilke oppfatninger folk hadde om straffenivået.

Derfor er det grunnlag for tvil om straffeskjerpingens legitimitet. Denne boka gjør rede for de mest omfattende undersøkelser som hittil er gjort av folks holdninger til straff i Norge. To tilfeldige utvalg av voksne er spurt om hvilken straff de selv ville gitt i seks alvorlige saker: vold mot partner, vold på gaten, voldtekt, kioskran, heroinsmugling og bankbedrageri, og hvilken straff de tror at domstolene ville gitt. Svarene blir sammenlignet med den straff som domstolene ville gitt før straffeskjerpingen i 2010. Da viser det seg at folk undervurderte domstolenes straffenivå sterkt, og de var mindre innstilt på å gi fengselsstraff enn domstolene var før straffeskjerpingen.


Indholdsfortegnelse

Forord 1

1. Ny straffelov med strengere straffer 3
   1.1 Innledning 3
   1.2 Hovedtrekk i Regjeringens lovforslag 4
   1.3 Minstestraff og normalstraffenivå 8
   1.4 Justiskomiteens behandling av lovforslaget 9
   1.5 Nesten bare begeistring og glede i Stortinget 12
   1.6 Marsjordre til domstolene 14
   1.7 Nytt lovvedtak og ny marsjordre 20
   1.8 Straffelovsendringen og den alminnelige rettsbevissthet 22

2. Straffene er for milde – fengsel er som hotellopphold 26
   2.1 Innledning 26
   2.2 Opplegget av telefonintervjuer 29
   2.3 Generelle oppfatninger om straffenivået 32
   2.4 Holdninger til straff og partipolitiske oppfatninger 38
   2.5 Holdninger til straff i et konkret tilfelle 41
   2.6 En kort oppsummering 45

3. Metodisk opplegg av publikumsundersøkelsene om holdninger til straff 48
   3.1 Innledning 48
   3.2 Seks konkrete saker som utgangspunkt 49
   3.3 Domstolens straffenivå fastsatt av to dommerpanel 51
   3.4 Tre spørsmål og mange svaralternativer til hver sak 54
   3.5 To publikumsundersøkelser: postsurvey og fokusgrupper 54
      3.5.1 Representative fokusgrupper 56
      3.5.2 Landsomfattende postsurvey 61
   3.6 Svarprosenten i postsurveyen 62
   3.7 Mange varianter av spørreskjemaet i postsurveyen 67
   3.8 Straffskala for kombinasjoner av straff 68
   3.9 En tilleggsbegrunnelse for straffskalaen 74

4. Hvilken straff ville folk gitt selv i de seks sakene? 80
   4.1 Innledning 80
    4.2 Straff som fokusgruppedeltakerne ville gitt 81
      4.2.1 Vold i parforhold 81
      4.2.2 Forsøk på heroinsmugling 83
      4.2.3 Kioskran 84
      4.2.4 Voldtekt 86
      4.2.5 Bankbedrageri 88
      4.2.6 Gatevold 89
   4.3. Litt om samstemmigheten mellom de to undersøkelsene 91
   4.4 Viljen til å bruke ubetinget fengsel 94
   4.5 Straffenivået og de reaksjoner publikum ville gitt selv 99
   4.6 Er det forskjellig tilbøyelighet til å straffe i ulike befolknings-grupper? 102
   4.7 En kort oppsummering 108

5. Mange undervurderer straffenivået i domstolene 111
   5.1 Innledning 111
   5.2 En første oversikt over antatt straffenivå 112
   5.3 Prosentandel for hver sak som trodde at straffen ville blitt ubetinget fengsel 116
   5.4 Straffenivået sammenholdt med alle kombinasjoner av straff 120
   5.5 Hvorfor undervurderer folk straffenivået? 122
   5.6 En kort oppsummering 129

6. Individuell variasjon i tilbøyelighet til å straffe 131
   6.1 Innledning 131
   6.2 Måling av individuell tilbøyelighet til å straffe 132
   6.3 Variasjoner i tilbøyelighet til å straffe i de to publikumsundersøkelsene 134
   6.4 Forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper i tilbøyelighet til å straffe? 139
   6.5 Er det forskjeller mellom bostedstyper i folks tilbøyelighet til å straffe? 144
   6.6 Fokusgruppedeltakernes oppfatning av andres tilbøyelighet til å straffe 147
   6.7 En kort oppsummering 154

7. Tildeling av straff etter forholdsmessighetsprinsippet 156
   7.1 Innledning 156
   7.2 Forholdsmessighetsprinsippet i strafferetten. 157
   7.3 Noen likheter mellom strafferettslig og alminnelig moralsk tenking 161
   7.4 Forholdsmessighetsprinsippet i lys av annen empirisk forskning 165
   7.5 En skisse av antakelsen om forholdsmessighetsprinsippets vekt 176
   7.6 Er svarene i befolkningsundersøkelsene forenlige med den teoretiske skissen? 179
   7.7 En kort oppsummering 188

8. Betydningen av ulike straffutmålingsmomenter 190
   8.1 Innledning 190
   8.2 Spiller kjønn og etnisitet noen rolle for straffen? 192
   8.3 Hvilken betydning har misbruksproblemer for straff? 194
   8.4 Har sosiale problemer betydning for utmåling av straff? 196
   8.5 Hvilken betydning har tidligere straff ved straffutmåling? 199
   8.6 En kort oppsummering 202

9. Noen oppsummerende konklusjoner 204

Referanser 209

Vedlegg 1 217

Vedlegg 2 233

Vedlegg 3 234


ISBN 978-82-7099-719-0, 237 sider, heftet
Format: 14,5x20,5 cm, vekt 0,4 kg, publiseringsår 2013, språk: bokmål