Thon, Jahn Holljen: Talende linjer - Lærde illustrerte bøker 1625-1775

Tittelen på denne boken kunne ha blitt bokstav og strek ettersom den handler om det intime samlivet mellom ord og bilde og dets betydning for utviklingen av litteraturbegrepet etter at trykkekunsten kom til Norge. Når det ble talende linjer uttrykker det at linjer både finnes som rekker med skrift, men også som linjer i tegninger og bilder. En hovedtese i denne studien er at ord og avbildning er like talende, bare på forskjellig vis.

Jeg ønsker å belyse bokstav/bilde-samspillet ved hjelp av fire ganske forskjellige eksempler. De adskiller seg når det gjelder bruken av modaliteter, omfang, materialitet, genre, fagområde, funksjon og periode. Følgelig uttrykker disse fire forfatterne svært ulike måter å betrakte billedmessige illustrasjoner på. Det er disse forskjellene i bruks- og synsmåter som er denne undersøkelsens anliggende. Nils Thomassøn (1605/06–1662) utga Cestus sapphicus en rebusbok på latin (1661). Hans Hansen Lilienskiolds (ca. 1650–1703) er kjent for to verk, begge håndskrevne: Rejsejournal 1668–1670 og Speculum boreale (1701) en storslått beskrivelse av Finnmark. Ludvig Holberg (1684–1754) demonstrerer i sine epistler på 1740-tallet en åpenbar billedfobi, samtidig er Peder Paars rikt illustrert, og Knud Leem (1696/97–1774), den første professor i lappologi, offentliggjorde Beskrivelse over Finnmarkens lapper (1767) med 100 illustrasjoner. Disse forfatternes voksne liv omslutter hele perioden 1625–1775.


Innhold

Introitus

Hvem leste hva? 9

Boken som et multimodalt medium 11

Illustrerte bøker i Norge 12

Bildet: Mimetisk, matematisk, metaforisk eller mytologisk? 20

Mediehistorie 26

Fire forfattere med et oppdrag 27


Del 1. Nils Thomassøns talende bilder

Introduksjon 31

Den «forkastede» tittel 37

En kontrollfreaks lengsel 39

Filologisk grunnlagsarbeid 41

«Res publica litterarum»: Forfatterens latinske liv og

europeiske studiereise 1625–1633 43

Lager, møteplass og multimodal hybridkunst: Emblematikk 56

Diktets tre lesemåter: tekstlig, rebusfortolkende og ikonologisk 63

Formgivning og assosiasjoner 71

Fra Leiden til Toten 90


Del 2. Hans Hanssen Lilienskiold: Speilingens gleder

Introduksjon 93

Rejsejournal 1668–70: Til Roma og evigheten 96

Speculum boreale (1701) bildenes triumf 117

Speculum som encyklopedi og utopi 117

Tre hyllingsdikt 127

Sidetekster som åpner og lukker 129

Tekstens framstilling av sak 132

Verkets ikonologi 136

Et mytologisk billedunivers 138

Same-ikon-utopia 156

En oppsummering: Verkets utopisme 165


Del 3. Ludvig Holbergs billedvegring

Når «blindhet» blir taushet: Holbergs forhold til bilder 169

Holbergs ikonofobi: Det skremmende bildet 172

Bildene i Peder Paars 185

Holbergs mundus symbolicus 190

Metamorfoser 193


Del 4. Knud Leems bilder av det fremmede: Beskrivelse over Finmarkens Lapper

Utforskning av det fremmede 199

Introduksjon i sideteksters lys 202

Bilder av samer i tre versjoner 204

En annen tradisjon: Pedagogiske plansjer og piktogrammer 210

Tekstens struktur og hellige tall 213

Herkomst og kultur: Seighetens seier 216

Boligen i piktogrammets lys 220

Reinsdyrets triumf 222

Sosiale forhold: Manerer og leker 226

Tro og overtro 228

Konklusjon: Misjonens helliggjørende kraft og sirkelens sirkel 231

Conclusio 235

Concluding Summary 245

Bibliografi 256

Appendiks: Reisejournalens konkrete innhold 265


ISBN 978-82-7099-672-8, 272 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,7 kg, publiseringsår 2011, språk: bokmål