Hylland, Ole Marius: Folkeopplysning som utopi

Hylland, Ole Marius: Folkeopplysning som utopi

  • 350,00 kr
    Enhetspris per 
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.


Tidsskriftet Folkevennen og forholdet mellom folk og elite

Hvordan forholder man seg til kunnskapsforskjeller i et samfunn? Hvilke begreper bruker man for å beskrive forskjellene, og hvilke tiltak setter man i verk for å endre på dem? Disse spørsmålene ligger til grunn både for dagens offentlige kunnskapspolitikk og for de mange frivillige organisasjoner og private tiltak i folkeopplysningens tjeneste. Dette er spørsmål som daglig og fremdeles er gjenstand for debatt og uenighet, og som utvilsomt representerer grunnleggende utfordringer i et samfunn som ser på seg selv som demokratisk. Alle tiltak som på den ene eller andre måten kan beskrives som folkeopplysning prøver å møte disse utfordringene med ulike midler.

Folkeopplysning som utopi handler om hvordan disse temaene ble behandlet i attenhundretallets Norge – om forholdet mellom et folk og en elite; forholdet mellom folkeopplysningens avsendere og mottagere. Boken tar utgangspunkt i tidsskriftet Folkevennen, som ble gitt ut av Selskabet for Folkeoplysningens Fremme i årene 1852 til 1900. Dette er det mest omfattende og langvarige tiltaket for folkeopplysning på 1800-tallet. Tidsskriftet var også et av attenhundretallets lengstlevende. Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og Folkevennen holdt stand gjennom 50 år, fra det første oppropet i 1850 og til siste utgave av Folkevennen ble publisert i 1900.


Innhold

Innledning 9

Folkevennen og folkeopplysningen – problemstillinger 11

Bokens oppbygning og inndeling 13

Kapittel 1. Hva betyr ”folkeoppslysning”? 15

Folkeopplysning – en definisjonsøvelse 16

Folkeopplysningens fortsatte legitimering og legitimitet 19

Kapittel 2. En kort folkeopplysningshistorie 22

Kirken og opplysningen 23

Staten og opplysningen 25

Henrik Wergeland 29

Folket, nasjonen og opplysningen 31

Arbeiderne og opplysningen 32

Individet og opplysningen 34

En kort organisasjonshistorie 36

En kort tidsskriftshistorie 40

En liten tittelhistorie 43

Kapittel 3. Selskabet for Folkeoplysningens Fremme

og Folkevennens første år 45

Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og Folkevennen 45

Mottagelsen av Folkevennen 49

Folkevennens utvikling 51

Tidsskriftets innhold 53

Folkeopplysningens tematikk 57

Kapittel 4. Historisk opplysning 60

Levnetsbeskrivelser – personlig historie 60

Historisk utvikling 65

Åndelig variasjon 68

Åndelighetens historie 70

Norsk fortid 73

Fortid i Folkevennen 75

Kapittel 5. Samfunnsopplysning 79

Politiske forhold 80

En samtale om samfunnet 83

Landbruk, teknikk og naturvitenskap 84

Sosiale forhold – utvandring 88

Sosiale forhold – filantropi og kartlegging. 81

Samtiden i Folkevennen 94

Kapittel 6. Moralsk opplysning 97

Tiden 98

Arbeidet 100

Dyd/last 103

Det tidløse i Folkevennen 108

Kapittel 7. Folkeopplysning som tekst 112

Folkeopplysning som sakprosa 112

En folkelig stil? 114

Skrev Folkevennen folkelig? 116

Folkeopplysningens genre 120

Fortellende og skildrende tekster 122

Utgreiende og argumenterende tekster 123

Pedagogiske tekster 124

Rettledende tekster 125

Folkeopplysning som pedagogisk tekst 126

Hvordan autoriseres og legitimeres en pedagogisk tekst? 127

Det pedagogiske paradoks i pedagogisk tekst 130

Hvordan legitimeres en pedagogisk tekst? 131

Kapittel 8. Hvem var folkeopplyserne? 133

Folkeopplyseren som helt og frelser 137

Intet spørsmål for lite, intet for stort: Eilert Lund Sundt (1817-1875) 139

Avideologisering av Folkevennen: Hartvig Marcus Lassen (1824-97) 144

Kapittel 9. Opplysning som idé, metafor og praksis 147

Opplysningens idegrunnlag 147

Hva er opplysning? 149

Opplysning som metafor 150

Folkevennens opplysningsmetaforikk 152

Levende opplysning 156

Folkeopplyserens kall 159

Folkeopplysning i praksis 161

Opplysning og forandring 166

Kapittel 10. Folket og eliten 170

Folk: synonymer 170

Hvem og hva er folket? 172

Distinksjon – på hva skal folket kjennes? 175

Hva har folket? 178

Hva har folket ikke?185

Kapittel 11. Folkeopplysning som ideologi 190

Jakten på ideologiene 190

Folkevennen som paternalistisk og sosialiserende prosjekt 193

Ideologisk flertydighet 197

Eliten og folket 200

Folkeopplyserne og folket som forsvant 204

Kapittel 12. Folkeopplysning – død, døende, levende eller levedyktig? 207

Folkeopplysning som begrep, idé og fenomen 207

Folkeopplysning og det pedagogiske paradoks 210

Folket er relativt. Epilogiske merknader 211

Noter 214

Litteratur 226


ISBN 978-82-7099-614-8, 239 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2010, språk: bokmål

Liquid error (snippets/sh_cfm-theme-snippet line 2): Could not find asset snippets/sh_cfm-product-snippet.liquid