Gunleifsen, Elin: DU som avhengig pronoenform i talespråket i Aust-Agder
- en undersøkelse i virkelig tid
Avhandlingen tar for seg bruk av DU som avhengig pronomenform i 2. person entall, slik den realiseres i talemålet til unge språkbrukere i Aust-Agder. Her kan en få høre at «det var koselig å snakke med du» og lignende uttrykk.
Avhandlingen er en studie i virkelig tid, noe som innebærer at den bygger på to undersøkelser som forfatteren har foretatt med 15 års mellomrom på nøyaktig de samme stedene og med informanter i samme aldersgruppe begge ganger. Avhandlingen er dermed en trendstudie. Undersøkelsene viser hvordan språktrekket varierer og utvikler seg grammatisk og geografisk i Aust-Agder. Resultatene drøftes opp mot lingvistiske forhold i dialektene og opp mot ytre sosiolingvistiske forklaringer på språkutvikling. Ved å undersøke samme fenomen to ganger kan en med større sikkerhet forklare hvordan en språklig innovasjon slår rot og sprer seg til stadig nye språkbrukere. Avhandlingen viser hvordan det har gått med DU i de åra som skiller undersøkelsene.
Elin Gunleifsen (f. 1976) er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.
Innholdsfortegnelse
Forord
Kommentarer til de to arbeidene om DU som avhengig form i talemålet i Aust-Agder
Gammelt og nytt
Kommentarer til kapitlene
Tabelloversikt
1 Innledning
1.1 DU brukt som avhengig form
1.2 Forskningsspørsmål
1.3 Om språklig endring i målt og virkelig tid (apparent time og real time)
1.4 Progresjonen i avhandlingen
1.5 Begrepsavklaring
2 Personlig pronomen i komparativt perspektiv
2.1 Innledning
2.2 Personlig pronomen i skandinaviske skriftspråk
2.3 Paralleller til bruken av DU i Aust-Agder i nederlandsk, fransk og engelsk skriftspråk
2.4 Personlig pronomen i norske talemål
2.5 Personlig pronomen i danske talemål
2.6 Oppsummering
3 Tidligere omtale av DU-formen
3.1 Innledning
3.2 Hvor fantes DU-formen ved tusenårsskiftet?
3.3 Novasjonsområde
3.4 Språkformens alder
3.5 Holdninger til DU-formen
3.6 Tidligere omtale av personlig pronomen i 2. person entall i svenske talemål
3.7 Oppsummering
4 Metodevalg i gjennomføringen av undersøkelsen(e) om DU
4.1 Innledning
4.2 Halliday, situasjonskonteksten og DU
4.3 Opptak av spontan tale
4.4 Kvantitative og kvalitative metoder i sosiolingvistikken
4.5 Rapportert språkbruk
4.6 Oppsummering
5 Framgangsmåte i undersøkelsene
5.1 Innledning
5.2 Ringerunden – en forundersøkelse
5.3 Informantutvalg i U1 og U2
5.4 Praktisk gjennomføring av undersøkelsene
5.5 Spørreskjemaet
5.6 Oppsummering
6 Egenrapportering om DU-bruk – resultater fra begge undersøkelsene
6.1 Innledning
6.2 DU-formens geografiske utbredelse
6.2.1 Innledning
6.2.2 Mulig feilrapportering
6.2.3 Bruker du uttrykk som f.eks. “Kan jeg kjøre med DU?” ?
6.2.4 Har du inntrykk av at uttrykksmåten er vanlig der du bor?
6.3 DU-formens alder og novasjonsområde
6.3.1 Innledning
6.3.2 Har du alltid brukt slike uttrykk?
6.3.3 Bruker foreldrene dine uttrykk som f.eks. “Det var koselig å snakke med DU”?
6.3.4 Har du inntrykk av at eldre mennesker bruker uttrykksmåten?
6.3.5 DU-formens geografiske opphav – novasjonsområde
6.4 Oppsummering med hypotesetesting
7 Grammatisk distribusjon av DU – syntaksundersøkelsen
7.1 Innledning
7.2 Utvelgelse av syntaktiske funksjoner og eksempelsetninger
7.2.1 Innledning
7.2.2 Grammatisk form og syntaktisk funksjon
7.2.3 Direkte objekt
7.2.4 Indirekte objekt
7.2.5 Preposisjonsobjekt
7.2.6 Predikativ
7.2.7 Eksempelsetningene
7.3 Resultater
7.3.1 Innledning
7.3.2 Samlet utbredelse av DU som avhengig form i Aust-Agder
7.3.3 Utbredelsen til språktrekket i fylket – syntaktisk funksjon
7.3.4 Utvikling av DU i ulike syntaktiske funksjoner hvert av de fire stedene
7.3.5 Den grammatiske ruta DU-formen har tatt inn i språket
7.3.6 Samvariasjon mellom geografisk og grammatisk bruk av DU-formen
7.4 Oppsummering med hypotesetesting
8 Talemålsutvikling i Arendal, Grimstad, Lillesand og Åmli
8.1 Innledning
8.2 R-lyd og retroflekser i denne undersøkelsen
8.2.1 Arendal
8.2.2 Grimstad
8.2.3 Lillesand
8.2.4 Åmli
8.2.5 Oppsummering
8.3 Pronomen i 2. person entall i denne undersøkelsen
8.3.1 Arendal
8.3.2 Grimstad
8.3.3 Lillesand
8.3.4 Åmli
8.3.5 Oppsummering
8.4 Samlet om utviklingen i dialektene de fire stedene
9 Holdninger
9.1 Innledning
9.2 Voksne menneskers holdninger til formen
9.2.1 Blir du rettet på eller kommentert hvis du bruker uttrykk som f.eks. “Kan jeg kjøre med DU?”?
9.3 Prøver du å legge av deg formen eller unngår du den i samtale med enkelte mennesker?
9.4 Informantenes egne holdninger til DU-formen
9.4.1 Hva synes du om uttrykksmåten?
9.4.2 Holdninger blant informanter uten DU-formen
9.4.3 Kommentarer til resultatene
9.5 Oppsummering med hypotesetesting
10 DU-formen sett i lys av teorier om talemålsendring
10.1 Innledning
10.2 Om å beskrive og forklare språklig endring
10.3 Drivkrefter i talemålsendringen – indre og ytre faktorer
11 Mulige årsaker til DU-formens opphav og spredning
11.1 Innledning
11.2 Mulige årsaker til DU-formens geografiske opphav
11.3 Mulige årsaker til DU-formens grammatiske opphav
11.3.1 Innledning
11.3.2 Frekvens som forklaring
11.3.3 Kasussammenfall som forklaring
11.3.4 Torps forklaringsmodell
11.3.5 Kristoffersens forklaringsmodell
11.3.6 Kommentarer til forklaringsmodellene til Torp og Kristoffersen
11.3.7 Forslag til forklaring
11.4 Plassering av DU-formen i setningen – Torp (2012) og trykkforhold
11.5 Mulige årsaker til DU-formens grammatiske spredning
11.6 Mulige årsaker til DU-formens geografiske spredning
11.6.1 Innledning
11.6.2 Sosiale innflytelsessfærer
11.6.3 Endrede samfunnsmessige vilkår
11.6.4 Endrede oppvekstvilkår
11.6.5 Prestisje
11.6.6 Språket som identitetsmarkør
11.6.7 Avrunding
11.7 Oppsummering
12 Generelle betraktninger
13 Litteratur
14 Vedlegg
ISBN 978-82-8390-016-3, 313 sider, heftet
Format: 15,5x23 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2019, språk: bokmål
