Papendorf, Knut: Tyskerjentene på Bjørøya
2. utgave, 2022.
Prosessen med etableringen av Bjørøya interneringsleir og dens hjemmelsgrunnlag i lov om bekjempelse av kjønnssykdommer m.v. av 22. juni 1944, viser det tette samarbeidet mellom Medisinaldirektoratet i det nazifiserte Innenriksdepartementet, den tyske Gesundheitsabteilung lokalisert i Reichskommissariatet, Organisation Todt og tysk sikkerhetspoliti.
Knut Papendorf er professor em. i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Han har publisert en rekke studier på det kriminologiske, rettssosiologiske og rettspolitiske felt. Papendorf har blant annet vært redaktør og medforfatter av Eugen Ehrlich’s Sociology of Law (2014; med Stefan Machura og Anne Hellum) og medforfatter av En fengslende historie. Festskrift til KROM – Norsk forening for kriminalreform (2020).
Papendorf har tidligere utgitt på Novus forlag Rett for alle (2012), Siktet som tyskertøs (2015), Restorative Processes from Oslo to Havana and back (2017, med Ida Nafstad) og Sociedad de Riesgo y Globalizacion. Retos del expansionismo legal. Perspectivas Cubana y Escandinava (2019, med Ida Nafstad og Iracema Galvez Puebla).
Innhold
Innledning
Bjørøya-pikene under krigen
1. Første tilnærming til Bjørøya arbeidshjem for kvinner med veneriske sykdommer
2. Det nye Medisinaldirektoratet under Innenriksdepartementet
3. Smittesituasjonen i et lengre tidsperspektiv, under siste krig og de tyske okkupasjonsmyndighetenes intervensjoner i form av razziaer og dens implikasjoner
Tyske Wehrmacht og SS seksualpolitikk i forhold til sine soldater
Konflikt om gjeninnføring av preventiv kontroll av kvinner og dens forløper på 1800-tallet
4. Nytt forsøk med arbeidsleir for venerisk syke kvinner
Motstand i Politidepartementet
Der Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD Oslo
Der Generalbevollmächtigte für die Regelung der Bauwirtschaft,
Der Bevollmächtigte beim Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete
5. Lov om bekjempelse av kjønnssykdommer m.v. av 22. juni 1944
6. Utvalg av kvinnene: pålegg om internering
Hvor mange var de?
Pålegg om anbringelse
Konflikt mellom Oslo-politiet og Helseavdelingen på grunn av for mange formaliteter for anbringelsen av kvinnene på Bjørøya
7. Bjørøyas planlagte driftssituasjon
Bjørøya-pikene (og «tyskerjentene» generelt) etter frigjøringen
8. Bjørøya arbeidsheim i overgangen etter den tyske kapitulasjonen
Landssviksak mot Nils Lassen Kaurin
Landssviksaken mot Thorleif Østrem
9. Provisorisk anordning av 12. juni 1945 om åtgjerder mot kjønnssykdommer (smitteanordning) samt tiden inntil den ble vedtatt
Departementsinterne vurderinger av internering, kritikk og motstand mot anordningens praksis
10. De «glemte» pikene. Bjørøya-pikene «uten samtykke»
Distriktslege dr. Kloumann vingler
Internering av 16 Bjørøya-piker uten samtykke
Bjørøya-piken Solveig
«Tyskerjentene» internert både etter beskyttelses- og smitteanordningen
11. Provisorisk anordning om polititjenesten i Norge under krigen av 26. februar 1943 («beskyttelsesanordningen»)
12. Kvinner internert både med hjemmel i beskyttelses- og smitteanordningen
Tilbake til mer normale tider?
13. Lov om åtgjerder mot kjønnssykdommer av 12. desember 1947
14. Hvorfor denne hatefulle og stigmatiserende behandling av «tyskerjentene»?
Bjerketun-pikene
Underårige undermålere
Steriliseringsloven av 1934 og dens idémessige forankring i 1920-årenes diskusjoner om rase- og slektshygiene
Arbeidsheimen for venerisk syke kvinners (Bjørøya) praktiske liv
under krigstiden
15. Kvinnene på Bjørøya
16. Brev fra foreldrene, slektninger og advokat for å få løslatt kvinnene fra Bjørøya før tiden
17. Sammenfatning
Epilog
Litteratur- og kildefortegnelse
ISBN 978-82-8390-090-3, 178 sider, heftet
Format: 14,5x20,5 cm, vekt 0,3 kg, publiseringsår 2022, språk: bokmål
