Øfsti, Audun: Filosofiske forsøk

Om selvkritikk og selvbestemmelse - og tilpasnings ambivalens 

Mine forsøk har i stor grad karakter av an­strengelser for å formidle mellom teoretisk og praktisk filosofi, mellom vitenskapsteori og politisk filosofi. 

De fleste tekstene har på en eller annen måte å gjøre med erkjennelsens subjekt og objekt, og de komplikasjoner som oppstår når våre (vårt) kommunikasjonssamfunn så å si opptrer i begge posisjoner. Viktigst er nok likevel essayet «Hva hindrer fred/fredskultur?», med kommentarer til en viss mission(ær)-stil (à la School of Americas); inkludert Obama, godviljens mester og dronenes konge.

Filosofisk dreier det seg her om et sentralt punkt hos Kant, i første avsnitt av «Grund­legung zur Metaphysik der Sitten» (om moralens plass i fornuften), nemlig distink­sjonen mellom en (substansiell, innholds­messig) vilje til gode formål, og på den andre siden det formale krav som konstituerer en god vilje i Kants forstand: den universalistiske anerkjennelsen av likeverdighet, eller om man vil, kravet om ikke å gjøre unntak for seg selv. På mange hold er man i dag opptatt av å erstatte innholdsmessig ondt med innholdsmessig godt, men mangler for­ståelse for folkeretten og Kants formale poeng. Dette poenget har Obama neppe fattet, og heller ikke de som deler ut Nobels fredspris.

Innhold

Forord 1

1. Atferdsteori og psykoanalyse. Noen punkter til en kritikk av atferdsteknologien 9

I. Nominalisme, operasjonalisme, behaviourisme 9

II. Ekskurs om Kant og Hegel 20

III. «Verbal adferd» og «Læring» 23

IV. Fra teori til terapi 30

V. Læring, språk og sannhet 47

VI. Ekskurs om «Saklig tvang» og «Friheten til saken» 57

VII. Praktisk fornuft obsolet? 61

2. Moral og erscheinungswelt hos Kant – en kommentar 75

3. Likhet, frihet, individualitet. Noen grunnleggende kategorier under ulike filosofiske paradig­mer. 95

I. Fra ontologi til subjektfilosofi 99

II. Den språkfilosofiske vendingen 116

4. Kunnskap (om) natur og samfunn 135

I. Samfunn, natur og tid 136

II. Forholdet vitenskap (erkjennelse) og praksis. Techné og 

«Kunnskap er makt» 152

5. Kunnskap (om) natur og samfunn (fortsettelse) 163

III. Sosialkonstruktivistiske og postmodernistiske fallgruber 163

IV. Praxis og dens forhold til «Kunnskap er makt». Selv-beherskelse, autonomi, emansipasjon 177

6. Å begripe politisk frihet. Noen betraktninger 193

Innledning 193

I. Positiv og negativ frihet 196

II. Positiv frihet: selvperfeksjonering eller «volonté générale»? (og den nyliberale avvisning av begge deler) 200

III. Habermas om politisk frihet, demokrati og den lingvistisk-pragmatiske vending 211

Sluttord 221

7. Hva hindrer fred/fredskultur? 223

I. Et kantiansk koordinatsystem, og en fatal innsnevring 223

II. Mål og midler, mandat og ”oppdrag” 231

III. Om idealisme og realisme eller rett vs. effektivitet 240

IV. Om unilateral ”idealisme” vs. multipolar god vilje i kantiansk forstand 249

8. Objektivismen og forholdet til menneskesamfunnet 263

Innledning 263

Nullsumspillet 267

Frihet og lov 268

Frihet – Rasjonalitet – Egeninteresse 269

Positiv og negativ frihet 270

Sartre om serialitet 273

Nok en type ”lover” 277

Makt og vold. Arendt og Habermas 279

Kunnskap, samfunn, makt og frihet 282

Positiv frihet og demokratisk menings- og viljesdannelse 286

9. Patologisk entifisering, nødvendig objektivering og opplysning 289

Opplysningens dialektikk 289

Mot det enhetsvitenskapelige (enhetsopplysende) perspektiv 295

Opplysning og fordunkling. «Ideologi» 298

Saklig fokus og selvrefleksjon vs. objectivatio praecox 301

Utkast til et vitenskapsfilosofisk kart 305

Mønstre, normer, lover, institusjoner 309

Coda 317

Litteratur 321

Henvisninger 331

ISBN 978-82-7099-877-7, 331 sider, heftet

Format: 17x24 cm, vekt 0,7 kg, publiseringsår 2017, språk: bokmål