Furuseth, Sissel: Forfatteren som kritiker
I den litterære offentligheten opptrer en rekke dobbeltaktører som skriver både litteraturkritikk og skjønnlitteratur. Hvordan har forfatterkritikeren kunnet bli en så viktig kanoniseringsinstans?
Forfatteren som kritiker drøfter hva som definerer forfatterkritikerens spesifikke myndighet slik den utøves i dobbeltrollen som medievennlig celebritet og kritisk intellektuell. Boken henvender seg til studenter, forskere, kritikere, journalister, lærere, forfattere, bibliotekarer og alle andre som er opptatt av synlige og usynlige mekanismer i det offentlige skriftlivet. Forfatteren som kritiker er en annerledes litteraturhistorie som tar utgangspunkt i den stadig tilbakevendende påstanden om at kritikken i vår tid er rammet av krise. Er det forfatterkritikeren som skal redde oss?
SISSEL FURUSETH (f. 1971) er professor i nordisk litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Hun disputerte for dr.art.-graden i 2003 med en avhandling om Gunvor Hofmos lyrikk, og er medforfatter av Norsk litterær modernisme og Kritiske portretter. Litterære tidsskrifter etter 1880. Hun har ledet det nasjonale forskningsprosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000. Verdiforvaltning og mediering.
Innhold
I
1. Når diktere skriver om litteratur 13
Kritikercelebritetens innflytelse 17
Den intellektuelles todimensjonale personlighet 19
Ulike kontraktsforhold og mediale roller 25
2. Forfatterkritikeren som kanoniseringsinstans 30
Å bli en skrivende gjennom lesning 33
Teoretiske perspektiver 35
Forvaltning av kulturell kapital: Pierre Bourdieu 37
Innflytelsesangst: Harold Bloom 40
Kritikkens retorikk: Paul de Man og Michael Riffaterre 43
3. Fiksjonalisert litteraturkritikk 48
Fiksjon vs. sakprosa 50
«det uferdiges kraft» 54
Kritikerens bagasje 61
II
4. Dikterduellen som kritisk form (fra Johan Sebastian Welhaven til Pedro Carmona-Alvarez) 69
Diktning under tiltale 71
Leser versus dommer 75
Trefrontskrig 78
Kritikkens maktrelasjoner 81
Bjørnson leser Welhaven 84
Virkningshistorien 87
5. Kjetteren som kritikerideal: Amalie Skram 91
Litteraturkritikk – et spørsmål om kriterier? 92
«hendes bevisførelse er logisk og ubarmhjærtig konsekvent» 96
Dikteren som kjetter 103
På lag med framtiden 107
Autonomi mellom overmakt og avmakt 110
6. Kampen om Paal Brekke 116
Mellommennene 117
Christie leser Brekke 121
Vold leser Brekke 127
Bjerck Hagen bruker Vold og Hoel mot Christie og Brekke 135
En utstrakt hånd? 137
7. Den frie kritiker? Jan Erik Vold mellom institusjonene 139
I akademias skole 142
Feministisk litteraturkritikk trinn 1 144
Feministisk litteraturkritikk trinn 2 148
Feministisk litteraturkritikk trinn 3 153
Fallisk feminisme? 157
Nedrivnings- eller bergingsaksjoner? 163
8. «Bortanfor den forpulte motsetninga mannleg/kvinneleg»: Karin Moe 167
Omtaler 169
Kritikkjournalen 174
Vurderingssikker og utprøvende 178
Kjetteren på gjenvisitt 180
III
9. Naivisme som kritisk strategi: Olaug Nilssen 187
Kritikerprofil 190
Den nye pratsomheten 194
Litteraturkritikk in absurdum 198
Kritikeren som klovn 203
Kanonisering tross alt 206
Risikoatferd med autoritet 208
10. Tilbaketrekning som intervensjon: forfatterkritikkens fluktlinjer 213
Avisredaktørens perspektiv 218
Tidsskriftenes strategier 222
Offentlighet som mulighet og problem 226
Metaphors we live by 229
No sense of place? 234
11. Forfatterkritikeren som historisk kropp 237
Kampen for den egne stemmen 239
Interaksjon mellom ulike historiske systemer 242
Libido som kritikkhistorisk drivkraft 244
Bibliografi 253
Etterord 268
Navneregister 274
ISBN 978-82-7099-827-2, 279 sider, heftet
Format: 14x22 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2015, språk: bokmål
