{"product_id":"kvarv-sture-byutvikling-i-storbritannia-1790-1930","title":"Kvarv, Sture: Byutvikling i Storbritannia 1790-1930","description":"\u003cp class=\"MsoNormal\" style=\"line-height: 13.5pt; mso-line-height-rule: exactly; mso-hyphenate: none;\"\u003e\u003cstrong\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin; letter-spacing: -.1pt;\"\u003e- mellom modernitetskritikk og fremtidsoptimisme\u003c\/span\u003e\u003c\/strong\u003e\u003c\/p\u003e\n\u003cp class=\"MsoNormal\" style=\"line-height: 13.5pt; mso-line-height-rule: exactly; mso-hyphenate: none;\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin; letter-spacing: -.1pt;\"\u003eDenne boken som presenteres her om den britiske byutviklingen, fra 1790 til 1930, er ment som et tilskudd til undervisningen ved norske universiteter og høgskoler. For det meste baserer den seg på historiefaglig litteratur, dvs. bøker og artikler om utviklingen av det industrialiserte engelske samfunnet. I den første delen av boken tar vi for oss gjennombruddet for den moderne, urbane samfunnsutviklingen i tidsrommet 1790 til 1930. I tillegg presenteres vi for de modererende, kritiske og tilbakeskuende stemmene i det engelske samfunnet. Det frivillige og offentlige arbeidet for å fremme helse, hygiene og å utvikle en akseptabel sanitær standard engasjerte en svært uensartet gruppe av kunstnere, intellektuelle og andre samfunnsengasjerte. Disse vil presenteres i denne delen.\u003c\/span\u003e\u003c\/p\u003e\n\u003cp class=\"MsoNormal\" style=\"line-height: 13.5pt; mso-line-height-rule: exactly; mso-hyphenate: none;\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin; letter-spacing: -.1pt;\"\u003eI den neste delen tar vi for oss industrialiseringen av den engelske samfunnet, plassert inn i en viktoriansk ramme. Det er også i denne tiden at moderne britisk byplanlegging ble etablert. Forholdet mellom urbanisering og industrialisering som presenteres i denne delen gjøres til gjenstand for refleksjon og problematisering. Her vil vi også presenteres for norske byplantiltak – vesentlig fordi vi i høy grad var påvirket og inspirert av britisk byplanlegging. For øvrig skal vi på en mer inngående og detaljert måte ta for oss «det norske konseptet» i den siste delen av boken.\u003c\/span\u003e\u003c\/p\u003e\n\u003cp class=\"MsoNormal\" style=\"line-height: 13.5pt; mso-line-height-rule: exactly; mso-hyphenate: none;\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin; letter-spacing: -.1pt;\"\u003eModernisering og urbanisering er hovedtematikk i presentasjonen av pionerene i akademisk sosiologi ved kontinentale og engelske universiteter. Dette var en type virksomhet som inspirerte og engasjerte hele det engelske samfunnet. Den første generasjonen sosiologer, som Auguste Comte, Ferdinand Tönnies, Georg Simmel og Émile Durkheim, er inngående presentert. Det som kommer tydelig frem i granskingen av deres skriftlige bidrag til temaet modernisering og urbanisering er deres ambivalente holdning til «modernitet». På både direkte og indirekte måter la disse et grunnlag for defineringen av den moderne planleggerrollen.\u003c\/span\u003e\u003c\/p\u003e\n\u003cp class=\"MsoNormal\" style=\"line-height: 13.5pt; mso-line-height-rule: exactly; mso-hyphenate: none;\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin; letter-spacing: -.1pt;\"\u003eMen også direkte involverte i britisk byutvikling var ambivalent innstilte til moderniseringen av det britiske samfunnet. Ikke minst gjaldt dette to av de mest innflytelsesrike, Ebenezer Howard og Patrick Geddes. Disse er inngående portrettert. Som en konklusjon finner vi grunnlag for å hevde at byplanlegging og lokalt basert byutvikling i 1800-tallets Storbritannia befant seg i en ambivalent posisjon, mellom en modernitetskritisk og en fremtidsoptimistisk innstilling.\u003c\/span\u003e\u003c\/p\u003e\n\u003cp class=\"---Overskrift1\" style=\"mso-pagination: widow-orphan; page-break-after: auto;\"\u003e\u003cspan class=\"-Overskrift1\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003eInnhold\u003cbr\u003e\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"Normal1\"\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e\u003cspan style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';\"\u003eInnledning\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e1. Moderne byer som historiefaglig problemfelt\u003c\/span\u003e\u003c\/b\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"Normal1\"\u003e\u003cspan style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';\"\u003e\u003cbr\u003e1.1) Modernitet\u003cbr\u003e1.2) Modifiseringen av byveksten\u003cbr\u003e1.3) Moderniteten som startpunkt\u003cbr\u003e1.4) Romantikken – et svar på moderniteten\u003cbr\u003e1.5) Erfaringer med det moderne\u003cbr\u003e1.6) Den moderne oppfatningen av tid\u003cbr\u003e1.7) Separering av tid og rom\u003cbr\u003e1.8) Modernisme\u003cbr\u003e1.9) Den estetiske motreaksjonen\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e2. Urbanisering og industrialisering\u003cbr\u003e\u003c\/b\u003e2.1) Urbaniseringen i Storbritannia\u003cbr\u003e2.2) Industrialisering og etableringen av klassesamfunnet\u003cbr\u003e2.3) Viktoriatiden i Storbritannia\u003cbr\u003e2.4) Britisk byplanlegging og planleggerens virksomhetsområde\u003cbr\u003e2.5) Hygiene som et tidlig byplanspørsmål\u003cbr\u003e2.6) Hygiene som et anliggende for byplanlegging i Europa og Norge\u003cbr\u003e2.7) Fremskrittet og den moderne historieoppfatningen\u003cbr\u003e2.8) Den moderne byen som en tvetydig offentlighet\u003cbr\u003e2.9) Moderne byplanlegging som problemfelt\u003cbr\u003e2.10) Byen og kunstnerne\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e3. Modernitetens sosiologiske pionerer\u003cbr\u003e\u003c\/b\u003e3.1) Pionergenerasjonen i sosiologi\u003cbr\u003e3.2) Auguste Comte, om fremskrittet og «det moderne samfunnet»\u003cbr\u003e3.3) Ferdinand Tönnies, \u003ci style=\"mso-bidi-font-style: normal;\"\u003eGemeinschaft og Gesellschaft\u003c\/i\u003e\u003cbr\u003e3.4) Georg Simmel, storbyene og åndslivet\u003cbr\u003e3.5) Émile Durkheim, om organisk og mekanisk solidaritet\u003cbr\u003e 3.5.1) Innledning\u003cbr\u003e 3.5.2) Fremveksten av organisk solidaritet\u003cbr\u003e 3.5.3) Solidaritet og Durkheims arbeidsfordeling\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e4. Trekk ved by- og samfunnsplanlegging, 1850–1930\u003cbr\u003e\u003c\/b\u003e4.1) Moderne byer som planleggingsobjekter\u003cbr\u003e4.2) Rollen som planlegger\u003cbr\u003e4.3) En ny planleggerrolle\u003cbr\u003e4.4) Medisinhistorie og den biovitenskapelige tenkemåte\u003cbr\u003e4.5) Om biologismen\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e5. Den urbane humanismen\u003cbr\u003e\u003c\/b\u003e5.1) Fysisk planlegging – et utgangspunkt\u003cbr\u003e5.2) Moderne byplanhistorikere\u003cbr\u003e5.3) Planlegger som yrke eller profesjon\u003cbr\u003e5.4) Robert Owen\u003cbr\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e6. Ebenezer Howards hagebyer\u003cbr\u003e\u003c\/b\u003e6.1) Innledning\u003cbr\u003e6.2) Hagebyer og nabolag\u003cbr\u003e6.3) Boligkooperasjonen\u003cbr\u003e6.4) Boken Garden Cities of To-Morrow\u003cbr\u003e6.5) Letchworth, Welwyn og Hampstead – realiserte prosjekter\u003cbr\u003e6.6) Kropotkin og andre litterære impulser\u003cbr\u003e6.7) John Ruskins innflytelse på Howard\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e7. Patrick Geddes\u003cbr\u003e\u003c\/b\u003e7.1) Innledning\u003cbr\u003e7.2) Geddes’ kunnskapssyn\u003cbr\u003e7.3) Det regionale perspektivet\u003cbr\u003e7.4) Outlook Tower\u003cbr\u003e7.5) Geddes som problemløsende pedagog\u003cbr\u003e7.6) Byvekst\u003cbr\u003e7.7) «Kulturalisten» Geddes\u003cbr\u003e7.8) De organiske, selvstyrte byregioner\u003cbr\u003e7.9) Geddes´ betydning for Howard\u003cbr\u003e7.10) Lewis Mumford\u003cbr\u003e7.11) Geddes´ planteoretiske bidrag\u003cbr\u003e7.12) Hagebyer som drabantbyenes forløpere\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e8. Norske hagebyer\u003cbr\u003e\u003c\/b\u003e8.1) Howard, Bryn, Pedersen og norske hagebyer\u003cbr\u003e8.2) Det norske konseptet\u003cbr\u003e8.3) Planleggingen av Ullevål hageby med 654 boenheter\u003cbr\u003e8.4) Kostnadsspørsmålet\u003cbr\u003e\u003cbr\u003e\u003cb style=\"mso-bidi-font-weight: normal;\"\u003e9. Sammendrag og konklusjon\u003cbr\u003e\u003c\/b\u003e\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003e\u003cbr\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"Normal1\"\u003e\u003cspan style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';\"\u003e\u003cspan style=\"mso-tab-count: 1;\"\u003e                \u003c\/span\u003eLitteratur\u003cbr\u003e\u003cspan style=\"mso-tab-count: 1;\"\u003e                \u003c\/span\u003eStikkordregister\u003cbr\u003e\u003cspan style=\"mso-tab-count: 1;\"\u003e                \u003c\/span\u003ePersonregister\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003c\/p\u003e\n\u003cp class=\"---Overskrift2\"\u003e\u003cstrong\u003e\u003cspan class=\"-Overskrift2\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003eForfatterpresentasjon\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003c\/strong\u003e\u003c\/p\u003e\n\u003cp class=\"--1AvsnittBrdtekst\" align=\"left\" style=\"text-align: left;\"\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003eSture Kvarv, dr. ing. og cand. philol., er professor emeritus i kulturpolitikk og kulturanalyse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Kvarv arbeider tverrfaglig mellom \u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"Hyperkobling1\"\u003e\u003cspan lang=\"NO-NYN\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin; color: windowtext; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-language: NO-NYN; mso-bidi-language: NO-NYN; text-decoration: none; text-underline: none;\"\u003esamfunnsvitenskap\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003e og \u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"Hyperkobling1\"\u003e\u003cspan lang=\"NO-NYN\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin; color: windowtext; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-language: NO-NYN; mso-bidi-language: NO-NYN; text-decoration: none; text-underline: none;\"\u003ehumaniora\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003e. Overordnede tema for forskningsaktiviteten har vært modernitet og urbanisering. Hans kompetanseområder er kulturanalyse, samfunnsplanlegging, historiefaglige grunnlagsproblemer, vitenskapsteori og forskningsmetode. I løpet av de senere årene har Kvarv publisert en rekke artikler og bøker innenfor de nevnte fagområdene, som \u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003ci style=\"mso-bidi-font-style: normal;\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Palatino Linotype'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Palatino Linotype';\"\u003eVitenskapsteori – tradisjoner, posisjoner og diskusjoner\u003c\/span\u003e\u003c\/i\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003e (bok 4. opplag 2024), \u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003ci style=\"mso-bidi-font-style: normal;\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Palatino Linotype'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Palatino Linotype';\"\u003eModerne historieforståelse \u003c\/span\u003e\u003c\/i\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003e(bok 2023), \u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003ci style=\"mso-bidi-font-style: normal;\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Palatino Linotype'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Palatino Linotype';\"\u003eHva er historie? Om historiefagets epistemologiske grunnlag\u003c\/span\u003e\u003c\/i\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003e (artikkel 2021) og \u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003ci style=\"mso-bidi-font-style: normal;\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Palatino Linotype'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Palatino Linotype';\"\u003eOffentlig planlegging i velferdsstaten – eksemplene Oslo og Stockholm\u003c\/span\u003e\u003c\/i\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"-Brdtekst\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003e (bok 2019).\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003c\/p\u003e\n\u003cp class=\"---Overskrift1\" style=\"mso-pagination: widow-orphan; page-break-after: auto;\"\u003e\u003cspan class=\"Normal1\"\u003e\u003cspan style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman';\"\u003e\u003cspan lang=\"NO-NYN\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: 'Times New Roman'; mso-hansi-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: 'Times New Roman'; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-language: NO-NYN; mso-bidi-language: NO-NYN;\"\u003e\u003cspan class=\"---Brdtekst\"\u003e\u003cspan lang=\"EN-US\" style=\"font-size: 11.0pt; font-family: 'Aptos',sans-serif; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;\"\u003eFinnes i følgende formater:\u003cbr\u003ePapirbok: ISBN 978-82-8390-201-3, 265 sider, heftet, format: 17x24 cm, vekt 0,7 kg,, publiseringsår 2026, språk: bokmål\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cbr style=\"mso-special-character: line-break;\"\u003e\u003c!-- [if !supportLineBreakNewLine]--\u003e\u003c!--[endif]--\u003e\u003c\/span\u003e\u003c\/span\u003e\u003cspan class=\"Normal1\"\u003e\u003c\/span\u003e\u003c\/p\u003e","brand":"Novus forlag","offers":[{"title":"Default Title","offer_id":47158268985542,"sku":"2026-09 978-82-8390-201-3","price":350.0,"currency_code":"NOK","in_stock":true}],"thumbnail_url":"\/\/cdn.shopify.com\/s\/files\/1\/0595\/4184\/8262\/files\/978-82-8390-201-3_hires.jpg?v=1788874182","url":"https:\/\/novus.no\/en\/products\/kvarv-sture-byutvikling-i-storbritannia-1790-1930","provider":"Novus forlag","version":"1.0","type":"link"}